El Mar

Det tok en dag å hente seg inn etter at familien dro i natt, ikke fordi vi var slitne, men fordi det var trist og tomt etter dem.

I går ble det litt fiksing på båten, vindgeneratoren virker ikke, påfyll av vann og gass, og noen rakk en tur til stranden i Santa Maria.

Der ble det også et trist farvel som måtte tas. Vi hadde lenge trodd og håpet at Nilton skulle bli med oss å seile til Mindelo på São Vicente. Han ønsket det veldig selv, både fordi han savner å seile, men ikke minst fordi han har to barn som bor i denne byen. Skuffelsen var derfor stor da sjefen hans ikke ville gi ham noen dager fri.

Tilbake i båten var det bare å klargjøre for seilas og brekke anker før mørket satte inn. Båtene har ligget tett i tett for anker i Palmeira i det siste, og med kast opp i 24 knops styrke, sier det deg selv at det var greit å komme seg ut før det ble mørkt. Ikke alle ligger med lanterne… Kl 18.00 forlot vi Sal (18.30 er det mørkt), og vi hadde en tur på 125 nm foran oss.

Turen gikk veldig bra, det blåste mellom 15 og 18 knop, og det var jevne, runde dønninger, i motsetning til krapp sjø fra alle kanter som vi har vært vant til i det siste. Vi kom inn i havnen her kl 12.00, og både vi og båten var glade for å ligge til brygge med vann og strøm. Ca 14 dager på Sal med mye vind (les: tidvis sandstorm), har gjort båten både inni og ute, samt tauverk rødbrun.

Her ønsker vi å være noen dager, både for å få gjort de siste tingene klart før vi krysser Atlanteren, og for å bli litt bedre kjent både med denne øya og naboøya Santo Antão. Til den går det ferge herfra, det er vanskelig å legge til med egen båt fordi det er så brådypt der.