El Mar

Vi var oppe før 07.00, fergen til Santo Antão går litt ekstra tidlig (7.30) på søndager

Dessverre måtte Martin melde pass, etter at en noe hissig bakterie har søkt husrom i magen hans. Foreløpig ikke noe kjemperesultat etter kullkur, men vi satser på at det går seg til til i morgen… (Som er planlagt avreisedag)

Allerede på fergen kom det sjåfører bort til oss for å tilby omvisning på øya. Vi syns det var litt dyrt med 8000 escudo for oss fire med rundtur til alle “highlights” fra kl 8.30 til 16.30, det er vanskelig å venne seg til de “store” beløpene (mange nuller). Faktum er at 1000 c.v.escudo ikke er mer enn 73 kr, så det var ikke rare dagslønnen sjåføren skulle ha. Men da det viste seg at vi kunne spleise med et tysk ektepar, var alle glade.

Fergen tok oss til Porto Novo på sør-østkysten. Derfra gikk turen oppover, og oppover. Til å begynne med i helt tørt terreng, mens det snart ble mer frodig, og luften mer kjølig fra rundt 1000 m.o.h. Naturen minnet oss mye om den vi så på Madeira. Utrolig kuppert, med skarpe fjellrygger og dype daler. Det vokser mye blomster her, og hva passet vel bedre enn at vi så julestjerner store som trær denne første søndagen i advent! Nord for de høyeste fjellene er det veldig frodig, og her vokser bl.a. bananer, papaya og sukkerrør side om side. Etter lunsj i Paúl, besøkte vi et sukkerdestilleri. Her moser de saften ut av sukkerrørene før de lager de deiligste alkoholholdige drikker av den.

Som over alt vi har ferdes på Kapp Verde-øyene, sitter det mannfolk de fleste steder det finnes skygge og spiller ulike brettspill eller kort. Ellers ser det ut til å være et trenningsglad folkeslag. Det er satt opp treningsapparater på de fleste strendene og på åpne plasser, og ellers brukes gjerder og bryggetrapper flittig. Joggere ser vi også stadig. Etter en tur rundt på Santo Antão, kan vi bare gjenta at Kapp Verdene er utrolig vennlige og hjelpsomme! Veldig sjøsterke, derimot, var ikke alle ombord på fergen. De fleste ble utstyrt med det vi forbinder med en “hundepose”, og vi skjønte fort hvorfor…

Våre tyske venner, Wolfgang og Ursula, måtte bryte ARC-regattaen da roret deres gikk i stykker, så sånn endte de her (nødhavn). De drar hjem til Tyskland på fredag for å feire jul, og seiler båten videre i januar. Ergo hadde de MYE ferskmat de ikke får bruk for, og som vi dermed overtok. Snakk om vennlighet