Vi seilte fra St. Lucia til Martinique, Le Marin, på søndag. Det var en tur på ca 25 nm. Vi hadde en skarp kryss med mye sjø. Bukta ligger i le for vind og vær, og her er det mange båter som ligger på svai. Øya er fransk, og det er morsomt å se hvor fransk alt er her; maten i butikkene, euro, høyrekjøring, folkene, bilene osv. Vi har fått byttet kjølevannsfilter og olje. Vi trodde det skulle være litt billigere her, men det er det ikke!. Maten og båtdeler er like dyrt her som det er på de andre karibiske øyene vi har vært på. Nå seiler vi videre til neste bukt hvor det er litt mer fristende badevann enn her. Vi vil seile til Fort de France i morgen eller i overimorgen.
Arkiv for januar, 2009
Nå er vi tilbake i Rodney Bay marina, som var første stopp etter at vi krysset Atlanteren. Det var egentlig litt opptur å komme hit igjen. Siden sise blogg har vi vært på “helgetur” til Tobago Cays. Dit gikk vi etter å ha vært innom Union Island og møtt Amor Fati. Nesten alle barnebåtene Barolo (dansk), Amor Fati, Saga Tiba, Mango, Rosea, og EmBlem var samtidig på Tobago Cays. Vi manglet bare Madonna. Det var topp for barna å være der samtidig.
Det ble dykking og bading nesten hele tiden. Det er et verneområde for skilpadder, og det var fantastisk å kunne svømme med skilpadder i det fri. Jørgen og Magnus tok tak i skjellet og hang etter skilpaddene under vannet. Vi dykket også alle sammen ut på revet. Det var som å snorkle i et kjempe stort akvarium sammen med fisk i alle regnbuens farger, og vi så faktisk også en hai!
Den ble fotografert av Henriette på Amor Fati. Tobago Cays ligger helt ut mot Atlanterhavet, og er bare beskyttet av et gigantisk hesteskorev. Det er rart å ligge for anker i Atlanteren med i frisk bris/liten kuling og ikke merke dønningen fra havet. Revet demper dem helt. På utsiden er det 2-3 meter bølger. På land så vi iguaner, og i luften var det store pelikaner. Det var en sikkelig “naturfag time” hverken voksne eller barn vil glemmer.
Etter Tobago Cays seilte vi inn til Salt Whistle Bay på Mayreau. Det er en slik palmebukt som ellers bare finnes på postkort. Vi var innom der da Berg-Larsen-gjengen var ombord, men dessverre blåste det for mye da. Dette er nok det fineste sedet til nå. Konkurransen er imidlertid hard.
Dagen etter seilte vi opp til Bequia forbi Canoan. Det var suverent føre, 7 ms med et lite stikk i skjøte. Farten og seilergleden var høy! Det var nærmest en liten regatta med 5 Bavariar side om side.
På Bequia sjekket vi ut av St. Vincent Grenadinene, for dagen etter skulle vi seile direkte til St. Lucia. Turen til St. Lucia stod ikke tilbake for seileropplevelsen dagen før. Turen var 52 nm og tok 7 timer, det er høy snitt fart (7,4 knop). Vi hadde heldigvis strømmen med oss. I Rodney Bay har vi plukket opp den nye akslingen til vindroret, og jobbet. Der er bra internett og strøm til printer og scanner. Når Morten er ferdig med jobben seiler vi til Martinique.
Nå har vi ligget noen dager her på St George`s igjen. Her har vi ligget dels fordi det er godt internett i båten og dels fordi det har blåst mye og vi skal ut til Tobago Cays igjen. Vi har hatt mye skole og Morten har forberedt styremøte hjemme. Nå har vinden roet seg og det ser idieelt ut for å tilbringe helgen på revene i Tobago Cays. Her i St. George`s har vi også feiret Mortens bursdag. Takk for alle sms, blogg og e-mails.
Nå er vi kommet til Union Island. Her har vi vært før og her traff i Amor Fati og Saga Tiba. Det var hyggelig for store og små. På vei hit hadde vi et stopp med dykking og bading på Sandy Island. Det var faktisk så idyllisk som det høres ut. Bare se på bildene. Her var det utrolig klart vann. Ja her skulle du ha vært onkel Erik med ditt dykker kamera! Vi så pelikaner som stupte ned i vannet på jakt etter fisk, og utrolig mye fin fisk. Vi gleder oss alle til i morgen og turen ut til Tobago Cays.
So long….
Etter noen dager i St. George`s, med vask av båt og klær, dro vi ned til True Blue Bay. Bukta var koselig og rolig, vi ble derfor liggende der i fire dager. Jørgen og Magnus hadde skolestart mandag 5. og har økt skoletiden til fire timer om dagen for å komme à jour etter en veldig lang juleferie. Vi fikk sett St. Georges universitet som ligger på en odde rett ved. Det så ut som et “mønster” universitet! Det må være en drøm å studere medisin der! Alle bygningene så nye ut, og alt rundt så ut som et parkanlegg. Det var tydelig at det er mange amerikanere der. Etter True Blue Bay seilte vi noen få nautiske til neste bukt, Prickly Bay.
Der ble EmBlem heist på land for “vinterpuss” som bestod i å polere sidene og legge på bunnstoff. VC 17 som vi har på, finnes ikke sør for Martinique, vi hadde heldigvis med til ett strøk hjemmefra. Båten var overraskende fin under, men det er godt å vite at den nå er “som ny”. Vi kunne bo i båten mens den lå på land. Vi dro ut til Hog Island for helgen. Her har vi vært sammen med Mango og Madonna.
Øya har en eksotisk bar på land som drives av Roger fra Grenada. Ved første øyekast ser den ut som et falleferdig skur men viste seg også å være en sjarmerende bar. Første kvelden fikk vi låne en av grillene på land. Vi hadde en koselig grillkveld alene på stranden. Lørdag hadde vi bestilt hummer av Roger. Han serverte deilig grillet hummer med tilbehør. Stranden var da full “locals”, som tilbrakte lørdagen med picknick og røyking av “hjemmelagede sigaretter” på stranden med reggae musikk fra en sprakende høytaler drevet av solseller.
Vi har begynt å “trene” til USA med amerikanske pannekaker med masse sirup til frokost. Morten, Pål og Frode var ute på et rev og dykket. Her syd på Grenada er mange fine rev og derfor litt mer krevende å navigere.
Vi ønsker dere alle et riktig godt nytt år!!
Vi kom til Grenada den 30. desember etter en silkeseilas fra Union Island (ca. 45 nm). Strålende sol og slør med god fart i båten. Vi utsatte avreisen fra Union Island en dag, for å få en mer behagelig seilas sydover, og det var lurt. På veien ned hit stoppet vi, spiste frokost, og badet på Carriacou som også er en del av Grenada. Vi hadde sjekket ut av Union Island en dag før, men det gikk heldigvis greit. Ut og innsjekking er en meget omstendelig prosedyre. Først havnekontoret så tollen og så immigrasjon. Det tar ca. en time hver gang når det ikke er kø!! Her er det slagordet “Live slow” som gjelder, og det er bare å smile og ikke irritere seg over byråkratiet. Det sysselsetter i hvert fall mange. På Union Island var det en dame som bare passet på å gi sin kolega riktig stempel!! slå den.
På nyttårsaften hadde vi bestemt oss for å være turister og se Grenada med guide. Det var to veldig blide Grenadiere som kjørte oss rundt på smale, bratte og dårlige veier. De kunne masse, og fortalte stolt om landet sitt. Det er utrolig hvor fort Grenada har kommer seg etter at det for fire år siden ble rammet av orkanen Ivan. Den ødela over 80% av alle hus!! og tok med seg alt som var grønt. Den første kvelden i St George`s var vi på en lokal fiske restaurant. Innehaverens to døtre Mia og Ava hadde det gøy med Magnus og de andre barna.
På kvelden nyttårsaften hadde Mormor invitert oss på restaurant. Etterpå dro vi ut i båten for å drikke sjampagne og se på raketter. Kl. 24.00 var det eneste som brøt stillheten en nedtelling til det nye året fra en restaurant i havnen, men ingen raketter fra hovedstaden. I det fjerne kunne vi se rakettene fra universitetet ved flyplassen. Etterpå bar det rett i køya, for Berg-Larsen gjengen skulle plukkes opp av taxi kl. 04.00 for flyavgang til Martinique kl. 06.00!!! Alle var litt engstelige for at den Grenadiske taxien ikke skulle dukke opp til avtalt tid, men uten grunn. Han var helt presis.
I dag har vi følt oss litt “alene” etter 6 uker med besøk. Det er alltid rart når noen reiser hjem. Nå starter hverdagen igjen i EmBlem. Skole, vedlikehold av båt, vask av tøy, og forberedelse til styremøte i slutten av januar.
Et lite hjertesukk. Se på de to båtene på bildet. Rått parti eller hva!
I følge ARC skal båten til venstre, EmBlem seile fortere enn båten til høyre Bombardino. Sistnevnte har to meter høyere racing karbon mast og kevlar seilgarderobe med x antall seil og trent mannskap. Vår familie/tur utrustede båt hadde høyere lystall enn en “blodtrimmet” ny First 45!!
Det er ikke til å forstå, ARC må skjerpe seg.
