Escape

Posisjon 17:09.282N 62:38.614W

Politistat

Etter en fin overfart fra Montserrat, men med for lite vind, ankom vi Nevis. Denne øya er en del av landet St. Kitts (St. Christoffer) and Nevis. På veien passerte vi en annen liten øy, ikke mer enn en stein i havet. Redonda heter den øya, og til tross for sitt unseelige åsyn, har en morsom og interesant historie. I 1865 ble det funnet fosfat på øya, og gruvedrift ble igangsatt. Engelsmennene annekterte øya, som de sa; før amerikanerne gjør det. Den ble en del av Antigua og Barbuda kolonien. Gruvedriften gjorde at øya ble befolket i noen år, inntil 1914 når gruvedriften stoppet opp. Man kan ennå se spor av bosettingene. Bla. ble det konstruert en motvektheis til toppen av øya. Det var en kabelbane. To vogner, hvor den ene ble fylt med personer og utstyr som skulle opp, og den andre med sjøvann fra et reservoar på toppen. Man hadde et slags pumpesystem for å fylle reservoaret med sjøvann. Politisk er øya også interesant. Det har vært et kongedømme i mange år. I 1865 annekterte en Irsk-Montserrat’er øya, og gjorde sin sønn til konge. Siden gikk kongetittelen videre innen et brorskap, som mest lignet på en gjeng svirebrødre og deres avkom. En av kongene prøvde bla. å selge hele øya ved flere anledninger, og den første kongen gjorde dronningen så flau at han fikk en slags pensjon for sitt forfatterskap, som ikke var ubetydelig, slik at han kunne holde fred rundt sin egen person. I dag bor den foreløpig siste kongen i Antigua. Han heter King Robert, bare kallt Bob the Bold !!!!!!
Nok historie, over til seiling: Vel fremme ankret vi utenfor Charlestown som er hovedstaden på Nevis. Hvis noen synes at disse øyboerne har dårlig fantasi mht å navne byene sine, så må man huske at det er kolonistene som i sin tid ga navn. De ville gjerne hedre sine hjemland og byer og dermed ble det mye engelske, franske, amerikanske etc. etc bynavn nedover. Vi regnet med at immigration var stengt, det er den som regel når vi finner det for godt å ankomme disse øyene. Derfor ruslet vi litt rundt, og spurte en dame i fin uniform om hun visste hvor vi kunne finne en bar eller resraurant. Ojjjjj, det viste seg at damen var fra immigration, og var bare ute på en liten luftetur på kvelden (i uniform !!) Hun spurte først om vi hadde sjekket inn, men vi forklarte at det var stengt. Hun ble målløs da vi foreslo å rusle litt rundt uten å ha klarert inn. Vi ble litt beklemte, for hun har jo helt rett. Man skal sjekke inn først, men hva gjør man når myndighetene ikke gidder å være på jobb ? Som tidligere diskutert er det ganske vanlig har vi inntrykk av, å gå i land en tur selv om man ikke har de riktige papirene. Ihvertfall har vi og flere vi kjenner praktisert dette på de sørlige øyene. Hun ble streng, men om vi lovet å sjekke inn dagen etter så skulle vi få lov til å få oss litt mat. Hun viste oss den eneste resauranten i byen, en kina-sjappe i annen etasje inne i byen. Hun var plutselig veldig hyggelig, og fulgte oss helt opp i annen etasje med sine 140kg og fortalte innehaveren at hun måtte ta godt vare på oss. Smilende vinket hun til oss i det hun gikk ned trappene igjen. Det er dessverre mange tilfeller av schizofreni her nede, og årsaken er nok uniform. Med det mener jeg at mange endrer personlighet i det de får på seg en uniform. Personligheten endres da til Dr. Jekyll. Ute av tjeneste er de igjen slik som alle de andre her nede, superhyggelige og vil deg bare godt (og å få litt av pengene dine da…) Dagen etter dro vi inn igjen for å sjekke inn. Dette er det værste jeg hittil har opplevd. Først til customs, så over i den andre enden av byen for å besøke immigration. Deretter ned i havna for å sjekkes av porth authority, og til slutt tilbake til customs. Man bruker hele formiddagen på dette, og det fortalte jeg de. Jeg sprakk da damen på havnekontoret skulle ha betalt for bruk av bøye. Jeg forklarte at jeg hadde ankret, og hun påstod at det ikke var lov. Jeg forklarte henne at hvordan skal man vite det når det står i to losbøker og i kartet at det er ankring rett utenfor byen. Hun forklarte at det skulle vi ha blitt fortalt av en supervisor i havna, men han hadde jo gått hjem for dagen….. Ferdig med papirarbeidet hadde vi helt mistet lysten på å bruke mer penger i denne politistaten. Vi ruslet allikevel innom turistkontoret for å sjekke eventuelle highlights, men bestemte oss for å ta en badedag i stedet. Jeg ruslet allikevel en tur bort til et bilverksted hvor jeg fikk hjelp til å bøye wi-fi braketten tilbake slik den skal være (dere husker kanskje påkjørselen i Montserrat) Deretter tilbake til båten etter å ha handlet litt på supern under den kinesiske resauranten. Nevnte jeg forresten at kinarestauranten hadde karibiens hittil billigste øl ? EC$4 (NOK for en stor Carib lar seg høre. Vi handlet litt øl og mat + rom. Jeg har aldri likt rom noe særlig, men etter å ha prøvd meg på den brune varianten må jeg si at den faller i smak. Her nede får man topp rom til EC$20-25 for en flaske (NOK 40-50) Prisen rettferdigjør litt prøving og feiling av forskjellige merker. Ut på båten for å bade og spise lunsj. Utpå ettermiddagen flyttet vi oss litt nordover til Pinney’s beach. Her er det nydelig. Palmer og strand så langt øyet rekker. Inne mellom palmene er det bla. et veldig luksuriøst resort. Det er også en kjent bar/restaurant her som heter Sunshine. Mr. Sunshine traff vi senere på kvelden da vi jollet inn til en sundowner. Han sjarmerte oss slik at vi der og da bestemte oss for å bli en dag til, og bestilte bord til dagen etter. Det er ganske vanlig at kjendisene som bor på det poshe stedet ved siden av heller kommer hit til Sunshine for å feste eller spise. Her er det avslappet med stoler man kan ligge i. Atmosfæren er skikkelig karibisk, og alt er malt i de karibiske fargene (rødt, gult, grønt) Utsikten er av typen “One Million Dollar”, og vi skal ha det beste bordet med utsikt rett ut mot solnedgangen i havet, bare forstyrret av Escape duppende i en bøye sammen med 3-4 superyachter. Anløpet inn på stranden ble litt skummel. Det var litt svell, så vi måtte beregne godt. Vi traff, og vi kunne løpe jolla opp den litt bratte stranden med hjelp av neste svell. Vi fortøyde i stangen til et strandvolleyball-nett. Bekledningen var badeshorts og t-shorte. Lurer på hvordan det går med pen-shorts og shorte i kveld.
I dag tidlig midt under morrakaffen kom det jaggu en politibåt bort og ville se innsjekkingspapirene våre. De kjørte rundt til de andre båtene også, så det var ikke snakk om noen hevnaksjon fra port authority-damen. Jeg nevnte at det var den strengeste politistaten jeg hittil har vært i (og jeg har vært i øst-blokken før muren falt), og politimannen ba pent om unnskyldning og forklarte at det bare var en rutinesjekk. Man skremmer bort folk på denne måten sa jeg, men vi bor jo langt unna i Kardemommeby ift de fleste, så hva vet vel vi ??
Det var fullmåne i natt, så nå regner jeg med at hevelsen fra Centiped bittet blir helt borte. Dere husker kanskje at boatboyen på Dominica fortalte at slike insektbitt gerne blir værre på stigende måne, og bedrer seg etter fullmåne. Jeg har nå kjørt i meg et par pencilline kurer for dette her, og benet virker grei. Hevelsen er nesten helt borte, men det tok sin tid. Det må være 3 uker siden jeg ble bitt.
Ut fra Escape