Etter å ha gått fra Vilamoura seilte vi utover havet med liten vind, flatt hav og sol. Vi hadde planer om å ligge på svai en natt i nærheten av Olhäo, et lite sted som ligger sør/øst for Faro, i et område som er omkranset av sandbanker. Det passet derfor å kaste ut den norske dorgen og forsøke fiskelykken. Etter ca to timer ga vi opp og tok inn snøret. Men idet krokene kom til overflaten viste det seg at vi jammen hadde fått en stor fisk, jfr. foto.
Om ettermiddagen gikk vi inn i et område som heter Praca Larga og la oss på svai sammen med 50-60 andre seilbåter. Før vi kom dit og skulle inn i elvedeltaet og området hvor vi skulle ligge, passerte vi et trangt sund hvor strømmen var så sterk at det lignet på Saltstraumen. Om kvelden opplevde vi en utrolig fargerik solnedgang, se foto.
Neste dag hadde vi tenkt å gå et lengere strekk til elva som danner grensen mellom Portugal og Spania. Det var lite vind og vi måtte starte jernhesten. Øivind fikk i oppdrag å ta båten gjennom “Saltstraumen” når vi skulle ut. Han hadde ikke lyst da han sa at han ikke vile ha ansvaret dersom vi havarerte. Han ga imidertid full gass og forserte “Saltstraumen” så vannet skyllet over dekk. Prøven ble bestått og han sto til rors mesteparten av dagen. Men når jeg overtok viste det seg at jeg hadde kurs rett mot et stot oppdrettsanlegg som jeg var varslet om på kartplotteren. Dette resulterte i at vi måtte legge om kursen rett mot Marokko. “Halvveis” til Marokko kunne vi igjen legge kursen innover mot land og mot Rio Gudaniana.
Iflg. pilotboka skulle man være oppmeksom på kraftige strømforhold i Rio Gudaniana og helst gå oppover medstrøms. Vi visste ikke hvordan dette passet vår ankomst, men det viste seg at vi fikk kraftig medstrøms oppover elva. Da vi nærmet oss moloen som som hadde en åpning som var ca 10 meter bred, ble det spennende om vi traff åpningen. Ved å gå litt forbi åpningen, møte strømmen med baugen og deretter raskt svinge inn i marinaen med en klaring på et par meter til moloen, gikk dette helt perfekt, men spennende.
Byen vi ble liggende i, Vila Realde Santo Antonio, var en meget hyggelig liten by med markeder, restauanter, strandpromenade og hyggelige mennesker. Dette er en by vi gjerne vil tilbake til. Nå går imidertid ferden videre til Spania…………
9 kommentarer til “Olhäo og Vila Real de Santo Antonio”