S/Y Angerona

Neste mål var marina Reggio di Calabria. På veien dit oppdaget vi en sverm med kitere. Ca en kilometer fra land, og like langt fra svermen oppdaget vi plutselig en windsurfer som lå i vannet, vinket og skrek.  Han hadde mistet både brett og seil, og virket helt utslitt.  Fred la båten inntil, mens jeg hev ut line med bøye.  Han kom seg etterhvert opp i båten, og vi fikk et takknemmelig smil.  Vi søkte etter brettet hans,fant det og fikk varslet en kamerat som fant seilet. Deretter kjørte vi han nære land, slik at han padlet seg inn. Vi fikk seinere vite at det årlig drukner flere surfere/kitere på denne strekningen.

((Skipperens kommentar:  På vei ned mot Rocella Ionica hadde vi hatt en mann overbord - øvelse.  Her ble behørlig en tom plastflaske med en snor i kastet overbord. (Dette skulle forestille skipperen)  Gro manøvrerte båten rundt som ingen ting.  Holdt hele tiden øye med “skipperen i sjøen” og manøvrerte seg inntil, slik at hun fikk kastet ut redningsline idet hun fikk lagt inntil akter.  Helt perfekt.  Vi gjennomgikk så ulike situasjoner og hvilket redningsutstyr / bøyer som var hensiktsmessige ut fra dette.  Situasjonen som utspandt seg da vi fikk øye på “hodet i vannet” var følgende: Sted - Messinastredets sørlige del,Vind ca 20-25 kt, bølger rundt 1meter. Jeg konsentrerte meg om å seile tett inntil “hodet” på en sikker måte og få lagt han på le side.  Skled så opp på siden av han slik at han kunne komme inn bak båten.  Uten at jeg da hadde snakket eller kommunisert på annen måte med Gro, så hadde hun løsnet bøyen med redningstau, og kastet dette ut til “hodet” i riktig øyeblikk og posisjon.  Hodet viste seg å ha kropp med armer og ben også.  imidlertid var han antakelig så sliten at han måtte ta seg inn litt før han klarte å dra seg opp på badeplattformen  bak.  Vi var vel alle glade for at vi hadde øvd litt:).  ))

Like ved Reggio Calabria, og flere andre steder, måtte vi passe oss for “brannslukkingsfly” som hentet vann (unngå “rullebanen”).  vi kunne jevnlig se at det brant og røk oppe i åsene. Brannbiler og fly er i stadig aktivitet pga. de mange brannene som oppstår her.

Da vi ankom marinaen kalte vi den opp og ringte i tillegg, men ingen respons. Så heller ingen plasser, så vi fortøyde med mye strev i en komersiell havn inntil. Etter besøk på havnekontoret ble det klart at vi måtte flytte til marinaen.  Denne ble ringt opp, og plass var det.  Gutten som har ansvaret der gadd ant. ikke gå ut av bua si da vi ankom første gang. Han beskjeftiget seg stort sett med å rulle røyk, gjespe og strekke seg den tid vi var der, og var særdeles lite behjelpelig med det meste.  I følge han var det kun en taxi vi kunne benytte.  Dette var en skrøpelig strandjeep, og sjåføren hadde alt vært på oss et utall ganger med å tilby å kjøre oss til en bestemt pizzeria. Vi avslo, og skaffet oss taxi inn til byen ved hjelp av en annen seiler. Morgenen etter kom taxisjåføren bort til båten. Det så ut som han solgte croisanter som han tilbød til gjestene.  Plutselig kom det en pose seilende ned i båten.  Jeg kikket opp, sikkert med et grettent uttrykk etter alt maset hans dagen før. (Det hadde ikke nyttet med vennlig avslag) Imidlertid sa han like blid:”For you madame, souvernis”. Det sjokoladefylte bakverket som jo er standard frokost for italienere, smakte nydelig! Marinaen hadde noen dusjer som så ut som midlertidige brakker.  Heller ingen mat eller diesel å få fylt her. Før gikk Fred til kystvakten (guardia costier) som hele veien har vært svært hyggelige.  Der fikk vi tidevannstabell, og la i veg.  Det hadde vært lite informasjon om stredet å finne. Vannet står nesten stille 4 ganger i døgnet, og da vi la ut kl. 12.00 gikk det på skinner. Vi brukte 1 time og 40 min. Nytte trafikken var heller ikke plagsom, noen få ferger var alt vi måtte vente på. Lite vind gjorde at vi måtte gå for motor helt opp til marina Del Nettuno i byem Milazzo. Diesel hadde vi trengt, men får ikke det her. (visstnok må vi til marina Poseidon, ca 1nm unna før vi drar).Marinaen her er forøvrige den dyreste hittil, og kostbare plasser er det visst på hele nordkysten. (100 euro pr. døgn, eksklusive strøm og vann!!) Kysten fra Messina (Nordsiden av Sicilia) var utrolig flott! Det samme gjalt sørsiden av Italia, hvor landskapet endret seg. Her var det høye fjell, små landsbyer som klorte seg fast i fjellsidene, og lange sandstrender. I dag fikk vi beskjed om at Håkon J. Sæter (tidligere kollega av Fred) kommer til Palermo til uken! Da mønstrer han på Angerona for ca. en uke. Vi gleder oss! Gro og Fred