Ettersom ingen minibanker har vært til å stole på de siste dagene vi var på Bequia, fant vi ut at vi bare fikk dra videre uten å fylle diesel på tanken og lommeboken med cash. Neste plan var Tobago Cays, som ligger litt øst for Mayreau. Dette er noen ganske små øyer som har et stort rev rundt seg som beskytter mot bølgene fra Atlanteren. Østover er m.a.o. Afrika nærmeste nabo!
Da vi hadde lagt til ved en bøye rett ved øya Baradal, var det bare å finne frem snorkel og maske, og svømme innover mot øya. Der er det et yrende liv av skilpadder som lever av å spise sjøgresset som vokser på sandbunnen. Det var lett å komme helt innpå dem, og flere fikk vi også “klappet”. Denne dagen var vannet utrolig klart.
Neste dag tok vi jolla ut til revet, for å snorkle der. Det var endel mer sjø enn dagen før, noe som gjorde at det virvlet endel sand i vannet, og det var vanskelig å ligge rolig å observere fiskene da vi ble slengt avgårde i dønningene. Likevel var det en fantastisk opplevelse, som å svømme i et gedigent akvarium!
Etter en tur på stranden på Baradal for å se litt mer på iguanaene som lever der og skilpaddene i vannet, skulle vi tilbake til El Mar for å spise en sen lunsj. Frua skulle stupe ut fra hekken for å skylle av seg sand, men hun sklei, hektet lilletåa i festet til badetrappen og det var ikke godt! Etter å ha klart å karre seg ombord igjen oppdaget hun en rimelig stor revne mellom lilletå og nabotå. Dette måtte syes, og helst ikke av skipperen. Det ble i hui og hast rekvirert en taxibåt, og gutta ombord visste råd. Etter en noe slitsom rallytur via Union Island, fikk vi kyndig hjelp av en fransk lege som drev privat praksis i villaen sin på Palm Island. Snakk om kjapt, trygt og billig! Taxibåt tur-retur ble derimot 2000,- norske… Så lenge tåen sitter på, er alle glade!
Kvelden ble tilbragt med god mat og drikke på stranden på Baradal sammen med Lina 4, Duffen og den danske båten Northern Star. Passienten holder seg foreløpig hjemme, for ikke å få sand eller vann i såret.
I dag dro vi tidlig avgårde, trodde først vi måtte seile nedom Palm Island før vi kunne vende nesa mot Mustique. Martin glemte nemlig bankkortet sitt hos legen. Vi klarte heldigvis å få tak i ham ved hjelp av Marine Service i bukten vi lå, og det var helt greit at det ble hos ham til vi skal sydover på nyåret! Da vi kom hit til Brittania Bay på Mustique, var alle bøyer opptatt, men etter litt om og men fikk vi feste med ankeret. Her blir vi til 2010, dette ser lovende ut 
Vi har enda en gang fått et nytt nr som det er mulig å ringe oss på: +1784 527 2184.
