El Mar

Det har vært stor overvekt av franske båter her på Kapp Verde, og en god del tyske, men her i Mindelo har vi til nå sett fem andre norske båter! ( Skamløs, Kaja, Havfrilla, Johanna og en vi ikke vet hva het.) Onsdag var fire av båtene ute sammen. Da Club Nautica skulle stenge, dro Gustav og Sara hjem, mens resten av oss dro på et slags diskotek og senere var det nachspiel ombord i Havfrilla. Den er 27 fot, og vi var ca 14 ombord. Veldig hyggelig

Etter den søte kløe også videre, i går fikk vi ikke utrettet mye fornuftig… Vi begynner mentalt å bli veldig klare for overfarten, men det er endel ting som må ordnes på båten før vi kan dra. Vindgeneratoren håper vi blir i orden i dag, og GPS’en vet vi ikke helt hva feiler, den mister stadig posisjonen, og vi har måttet klare oss uten på de siste turene våre. Hadde vært greit å få orden på den og, kan se ut til at vi må kjøpe en ny del, og i så fall krysser vi fingrene for at de har den her.

Her på Kapp Verde er de musikkelskende. På kafeer, restauranter og andre utesteder spilles det live, det går mest i “morna” med gitar og evt fiolin, og gjerne med en som synger følelsesladde tekster til. Det er vakker musikk, og veldig stemningsfult. I morgen skal det være konsert i havnen, så det regner vi med å få med oss. Ellers har kanskje noen hørt om Cesária Evora (La Diva aux pieds nus), hun er herfra, og er i dag en verdensartist.

Så bar det tilbake til Sal, det ble en noe ubehagelig tur i og med at det tidvis blåste liten kuling rett i mot. Sjøen var høy (3 -4 m) og rotete, alle bet tenna sammen, en måtte mate fiskene, men alle taklet turen flott, til tross for lite seilerfaring hos de fleste av gjestene. Snakk om ilddåp! Spenning ombord ble det i aller høyeste grad, da vi ved to anledninger så hai i tillegg til skilpadder og haugevis med flyvefisk!

Det var godt å være tilbake på vår “lune” plass i Mordeira. Etter en natt her, dro vi opp til Palmeira. Herfra er det enkelt å ta minibuss til stranden i Santa Maria. Vi har de to siste dagene gjort det, strandlivet blir man ikke så raskt lei av… Senere har vi spist middag på en veldig hyggelig, fin restaurant  med deilig mat, og hvor sjøsprøyten nesten slo inn gjennom de åpne vinduene. Utpå kvelden har vi igjen blitt plukket opp av “vår” sjåfør, og kjørt hjem igjen. I dag gikk turen via flyplassen, der familien Mohn/Moen ble satt av for å fly hjem i 2-tiden om natten. En dag flere av oss har gruet oss til, vi har hatt en super uke. Det har gått overraskende greit å bo ti stykker ombord i båten. Det var veldig trist å ta farvell Tusen takk for besøket!!!

Vi ønsker også alle ARC deltakerne lykke til på reisen! Vi sees vel i Karibien

Her skjer det mye, og tiden går fort! Er det noen som lurer på hvor de skal tilbringe ferien sin, kan vi anbefale Sal på det varmeste. Utrolig hyggelig befolkning, krystallklart vann, og endeløse hvite strender. Her har vi det bra, og det hele toppet seg selvfølgelig da Agnes, Thor Christian, Henrik, Margrethe og Helene ankom i går .

Nilton har fortsatt med å være vår gode venn og hjelper, og vi hadde nok en hyggelig kveld sammen ombord på fredag. I går flyttet vi båten tilbake til Palmeira for enklere å kunne plukke opp gjestene, og Nilton stilte med minibuss og sjåfør på bryggen da vi kom dit. Planen var i utgangspunktet å spise i Espargos før vi skulle hente familien på flyplassen, men da vi kjørte gjennom Palmeira var det dans i gaten utenfor en restaurant som viste seg å være Niltons tantes. Han stoppet bilen, og ville ha alle ut, og vips opplevde vi en av Saras morsomste bursdager! Gjestfriheten er det ingenting å si på, og for oss nordboere er det ett og annet å lære av det….

Fortsett å lese ‘13. - 15. november, Sal’

Det var utrolig deilig med en natt der båten lå helt stille igjen! Etter morgenritualene tok vi jolla inn til kaien, for å sjekke inn både båten og oss selv i dette landet. Vi hadde på forhånd lest i pilotboken at dette kunne være ganske omfattende, og at vi bl.a. måtte inn til flyplassen ved hovedbyen for å få stempler i passene, som fungerer som et slags visum. Det viser seg at det har skjedd endel fremskritt siden boken gikk i trykken for fem år siden

I det vi nærmet oss kaia, ble vi henvist en passende plass for jolla av en hyggelig og hjelpsom fyr. Til tross for at vi har seilt Portugal både på langs og på tvers, er portugisisk fortsatt som gresk for oss. Det er et språk de fleste her forstår, men heldigvis kunne vår venn Mr Jailson både fransk og noe engelsk i tillegg. Han tilbød seg å ta oss med for å hjelpe oss med alle formaliteter og andre affærer vi ønsket å gjøre. Først var det havnekontoret som skulle besøkes, før vi tok en tur til politistasjonen like ved. Her mottok vi håndtrykk og stempler i passene, og det hele fortonet seg langt enklere enn i Spania og Portugal.

Da  formalitetene var i orden, trengte vi å dra inn til Espargos for å ta ut kontanter. Mr Jailson ordnet busskyss. Her brukes minibusser og jeeper som offentlig transportmidler, og de plukker opp folk som ønsker det langs veien. På det meste var vi 13 personer i en 11-seter, med musikken på full guffe og alle vinduer på vidt gap, en opplevelsesrik tur!

For en som har tilbragt to år av barndommen i Tanzania, var det veldig gøy å se og oppleve den afrikanske kulturen og mentaliteten. Ja, det var gøy og fasinerende for hele mannskapet; -så utrolig annerledes enn alt annet vi har sett til nå.

Etter at penger var tatt ut, ønsket Mr Jailson at vi skulle sette oss for å ta noe leskende. En øl for hans vedkommende, og det var da vi skjønte at dette nok ikke var dagens første… Vi sjekket ut noen supermarkeder i Espargos også, hadde på forhånd fått inntrykk av at det var veldig lite å få tak i her, men det viste seg å ikke stemme. Utvalget i butikkene er mer enn bra nok til å leve av mens vi er her.

Så bar det tilbake til Palmeira, og her tok vår venn oss med til stedets restaurant. Nå ønsket han tydeligvis lunsj, med øl… Dette (ølet, altså) bar hans språkkunnskaper etterhvert preg av. Engelsk kunne han etterhvert så og si ikke, og fransken ble noe uforståelig. Da det kom en annen seiler forbi som trengte hans hjelp til dette og hint, var det greit for oss at arbeidsdagen for oss var over.