Det ble en natt med stort sett nokså lite vind, vi hadde platt lens med fulle seil, og en gjennomsnittsfart på under 5 knop. Heldigvis tok det seg litt opp før grålysningen, da hadde vi slør og en fart på 9 knop.
At vi gradvis har forflyttet oss mer og mer bort fra rastafari land med sin behagelige laid back livsstil, har vi vært klar over, men det var en skikkelig forandring (kultursjokk) da vi så skylinen over San Juan som er hovedstaden på Puerto Rico. Brått var vi virkelig i USA! Det var ikke bare skylinen som minnet oss om det, for som troll av eske dukket en coast guard båt opp, og vi ble ropt opp over VHF’en. De ønsket å komme ombord for å se nærmere på hvem vi var og hva vi skulle. Etter en nattseilas var vi ikke akkurat klare for besøk med fortsatt 3-4 nm til land, men det var bare å vekke alle ombord, og ta i mot gjestene mens rordama fortsatt sto i bokser og med øyebind på pannen. To av vaktene kom ombord med “gunnere” og det hele, mens de i båten fulgte etter. De var interressert i å sjekke sikkerhetsutstyret ombord, og båtdokumentene våre, alt var i orden og de ønsket oss et hyggelig opphold 
Vel inne i havn sjekket vi inn i marinaen, og kunne sjekke inn i landet over telefon. Senere kom en toller ombord (også med pistol) for å få noen papirer utfylt, og så var alt i orden. Cruising permitt for USA måtte vi dra til customs for å kjøpe. Et cruising permitt varer i ett år, og vi betalte 19 $. Til å begynne med virket det riktignok som et problem at vi skulle til Cuba i mellomtiden, men da det ble forkusert på hvor permitten gjalt fra (her) og hvor vi skulle avslutte (i New York), fikk vi utdelt et laminert, flott bevis.
San Juan er en stor storby, delt i en gammel bydel på en halvøy lengst nord, og en moderne del som ligner andre millionbyer i USA. I den gamle bydelen er det to flotte fort og en bymur hele veien ut mot sjøen. Ellers er det hyggelige, pene gater, som ga oss en følelse av å være tilbake i Spania. Kanskje ikke så overraskende, i og med at det er spanjolene som har bygget dette opp 
Det var veldig hyggelig å se at Escape ligger i nabo marinaen. Sist vi møtte Tom, var på Tortola, da lå Susanne på sykehus etter et stygt fall i forbindelse med at de stoffet om båten sin. (Der ser du TC,- det er best å overlate arbeidet til barna!) Nå har de fått Thomas ombord igjen, og Susanne er ved godt mot, til tross for store smerter i bekken og brukket kraveben. Vi hadde noen hyggelige timer ombord hos dem, før vi tok en matbit ved marinaen og køyet tidlig.
