S/Y Hilde

Tirsdag 11. November seilte vi fra Puerto de Mogan som vi vil anbefale å besøke for alle dere som enda ikke har vært der. Det er en nydelig fiskelandsby med trange smug fylt av en blomsterprakt dere bare kan drømme om. De lokale menneskene bor i fjellskråningen med hus formelig klistret til fjellsiden og kun med lange trapper for å komme til og fra. Alt må bæres og en dag møtte vi en mann med en vaskemaskin på ryggen. Han hadde tydeligvis gjort dette før og hadde lettere pust enn ”noen” andre.  Trappene ble for øvrig brukt som trenings arena. 225 trinn opp til høyeste utkikkspunkt med flott utsyn over byen, havnen og fjellene.

Puerto de Mogan har dessverre forandret seg de siste årene og flere hoteller har poppet opp i dalen som fører ned til havnen. Likevel er det en stille by og i ellvetiden på kveldene er det stille. Det var vi glade for ettersom vi fikk flytte til ”bysiden” og dermed ligge veldig nær restaurantene og turist-balustraden. Byen har et yrende folkeliv og restaurant liv.  Vi spiste mange gode fiskemåltider og kommer dere til Puerto de Mogan må dere etterspørre Kanarisk blodpudding. Det er en opplevelse for ganen!

Skipperen fikk også en unik opplevelse da han ble spurt om å være med en av de lokale fiskebåtene ut på feltet da de hadde en syk mann.  Dro ut grytidlig og tilbake før resten av HILDE hadde stått opp. At det var ”Skippern” som var syk var det ingen som fortalte før vi skulle gå! Etter at vi var tilbake vandret vi rundt med fisk til flere lokale adresser og til restauranter. Det var en blid og fornøyd Skipper som kom ”hjem” med ”nydrien fesk” som for øvrig ble servert stekt til lunch.

Vi hadde mye hyggelig besok og ikke minst fikk vi barna fra de andre baaten som Haloweenbarn. Takk til alle som tok seg bruet aa stikke innom.

Alt har sin ende og etter å ha byttet, sveist, og mekket nytt ankerarrangement på baugen, kunne vi vinke på gjensyn til TEKLA, HEBE, MILLINIUM og de øvrige norske båtene som fremdeles blir liggende i Puerto de Mogan. God vinter og velkommen etter. Vi hører gjerne fra dere når kursen vestover settes en eller annen gang!

Hilde og Aurora kom 10. november til Puerto de Mogan og ble selvfølgelig med på seilasen opp til Laspalmas. Aurora fikk med andre ord sin første seiltur og det med været midt i mot. Men det så ut som hun likte bølgene og storkoste seg i cockpit sammen med mormor og bestefar.  Vi hadde en uke sammen og det ble mye kosing og gåturer. Aurora sprudlet, spiste, sov og sjarmerte hele brygga. Det var ikke lett å være oss da vi så dem vel inn i sikkerhetssjekken på flyplassen.

Las Palmas er en storby nesten på størrelse med Oslo og med mye mer severdigheter enn vi har mulighet å oppleve.  Den kommersielle havnen er enorm og utgjør hovednerven i utviklingen av byen.  For å få med oss litt av severdighetene satte vi oss sammen med Hilde og Aurora på en turistbuss som oppsøkte noen av byens severdigheter. Været var fint så vi kunne sitte ute på øverste åpne ”taket” på bussen. Fritidshavnen er slett ikke så verst og vi fikk etter hvert en flott plass ytterst i havnen. På andre siden av byen i forhold til havnen lå den beste stranden med koselig strandpromenade. Her er det også gode surfemuligheter for den som driver med slikt vågespill!

Som dere sikkert har fått med dere skal vi seile over Atlanteren i regi av ARC. (Atlantic Rally for Cruisers). Det er ca 225 båter fra ca 30fot og opp til åtti fot og flere av båtene ser på dette som en regatta de skal vinne. Det gjør vi også men å vinne for oss betyr å komme over med en følelse av at dette gjør vi gjerne igjen. Har vi den, ja da har VI vunnet!

Tiden fortsetter å komme til oss og det er ikke en dag som ikke gir hyggelige opplevelser vi ikke kunne ane skulle komme. Men, som tidligere fortalt: Vi opplever nuet og tar de positive minnene med oss i historien. ARC organisasjonen setter strenge krav til båten som deltar og det er sikkerhetssjekk på nivå med ”skipskontroll”, og det er ikke til å stikke under en stol at vi hadde en liten punchliste da inspektøren hadde saumfart HILDE.  For alle dere seilere: Riggsjekk er et fremmet begrep i hjemmlige trakter. Men, det har vist seg at veldig mange båter har ”feil” i riggen som kan være katastrofale og følgelig veldig glad for å få avdekket. Vi fikk avdekket kun noen småting men som på sikt hadde kunnet gitt store slitasjer. Skippern hang lenge i masten for å få det ordnet og hadde nok gitt noen velmenende ord om skruelenger til den hos Lundebåt som monterte kutterstaget til masta.

Nå, fredag 21. november gjenstår bare vasking av skroget, bunkring av diesel og gass, litt restproviant og grønt, så er vi klare til seilasen som starter søndag kl 1300. Etter som vi jo bare er oss to har vi luksusproblem i forhold til mange av de andre båtene med tanke på proviantlagring. Vi har alt under dørken og følgelig lite av ting som kan rase rundt i salongen om sjøen skulle bli grov.

ARC arrangerer også mange seminarer som gir gode tips og erfaringer fra mange års kryssing. Det er kursing i sikkerhet, kommunikasjon, vær og vind, handling..mm. Handling til overfarten har tatt tid, men heldigvis blir varene levert på bryggen. Det lokale ”marketet” må bare oppleves! Her var det service fra vi kom til vi gikk og spesielt var grønnsaks handleren i bod 48 utrolig hjelpsom. Vi får grønne bananer og umodne tomater. Ja alt så ferskt og holdbart som mulig. Vi har skrevet lister og pakket hermetikk og puttet mat i tette bokser. Det blir å spise fersk matvarer så lenge de varer og deretter over på hermetikk.

ARC arrangerer fester og sammenkomster hver kveld, så det er muligheter til å være veldig sosial hvis man ønsker. Livet på brygga er yrende og vi har truffet mange hyggelige mennesker. Alle er hjelpsomme og vi har det trivelig. Det ligger flere norske båter i nærheten så det er mange koselig dialoger på brygga og ombord. Manskapet  på Sunbird fra UK har vi blitt godt kjent med og muligheten for at vi ser dem igjen senere kan være stor.

Vi har også her hatt besøk fra mange ”kjenninger” hjemmefra og for ikke å glemme noen, takker vi hver av dere for at dere tok kontakt. Det var veldig hyggelig og kommer dere til Karibia, som noen allerede har indikert at de gjør, (heia M&O), så ta kontakt.

De største båtene starter først og så kommer alle vi andre etter hvert. HILDE er utstyrt med nummer 175. Vi vil registrere posisjon en gang i døgnet og dere kan følge oss på ARC nettet. Vi vil også sende noen ord på bloggen etter hvert som dagene går.

(Dessverre var det ikke mulig aa faa lastet opp alle bildene, men de kommer….forhaapentligvis naar vi kommer til St.Lucia)

Seilerhilsen fra

Snart Atlanterhavsseilere