S/Y Hilde

Saa skulle det skje igjen og som alltid skjer slikt paa et ugunstig tidspunkt. Langt til havs, boelger opp og i mente, vind som knapt klarte aa skape form i seilene, svarte natta og manskapet sov. Noe av det siste vi skrev i gaar var at Skipperen ropte paa Maskinisten og vi antok at Jernhesten skulle ut av stallen. Joda, det stemte. Men hva skjer saa…
Vrinskene Jernhesten gjorde i utseilingen fra Rarotonga og som vi ikke klarte aa tolke hva var, kom igjen. Naa ikke som smaa vrinsk. Nei naa var det pust og pest, og hadde det ikke vaert for at Maskinisten elsker det “dyret” og foelgelig hoerte at noe var galt og kom byksende opp fra sin “1-0 vakt” og fikk stoppet belastningen…Ja saa hadde nok Skippern soerget for at Jernhesten tok sitt siste aandedrag for kvelden. Istedet sto Jernhesten der lett trippende, smaavrinsket og lot som ingenting var galt. Maskinisten derimot, han hadde jo baade hoert og sett at lasset ble for tungt aa trekke og lot stakkarn loepe rundt en stund uten noe aa trekke paa. Og jammen var’n lett paa foten igjen. Det var ikke noe problem aa faa han opp i full galopp, igjen og igjen, men hva hadde saa skjedd. Kanskje han bare hadde vaert sliten etter aa ha stampet i motbakke uten aa ha faatt lov aa gi full pinne pa lang tid? Maskinisten kunne ikke gi Skippern noe absolutt svar og etter aa ha spent for lasset igjen ble kraften og spensten igjen borte. Etter en halvtime med lass av og lass paa, var det igjen saa mye futt i Jernhesten at ferden kunne ga videre. Saann gikk natta!
Ut paa morrakvisten og etter at solen hadde staatt opp bak skyen…ja for det var skyer, regn og rett og slett grisevaer, kom vinden tilbake og Jernhesten kunne igjen settes paa stallen. Naa vaar Maskinisten ikke sen aa be. For aa komme til de vitale deler ble Bibliotekaren purret og komandert ut av lugaren. Heldigvis hadde Kokken laget noen skjoenne ostesmoerbroed som allerede Byssegutten og Styrmannen satt og gomlet i seg, og hun var ikke vond aa be aa sette seg ned til en utsoekt frokost.
Lufttilgangen ble undersoekt, renset og funnet ikke aa kunne vaere aarsaken. Saa sto krafttilfoerselen for tur…Etter tapping av filtre kunne det konstateres at “foret” som ble innkjoept paa Islas Margarita Venezuela og som for det aller meste hadde blitt silt via kanner, dessverre hadde gaatt noen liter direkte i hovedtanken og har nok lagt seg nederst paa tanken. I det naa ganske opproerte hav, selv om tanken var full, hadde det blitt virvlet opp og sluppet forbi det foerste filtret og hadde tettet det siste filtret. Det som laa i filtret var svart som tjaere og at det overohodet hadde vaert liv i “karen” kunne Maskinisten nesten ikke forstaa. Etter rengjoering ble det igjen kraft i “kar’n” og vi er bare spente paa om dette har foraarsaket langvarig skade paa de indre aarganer. Vi haaper paa det det har gaatt bra men svaret faar vi jo ikke foer vi har brent av noen nye timer. Naar vi kommer i rolige farvann skal nederste delen av tanken faa besoek av vakumsugeren og saa maa vi kanskje bytte filter enda engang.
I skrivende stund har vi baade hatt en natt og en dag siden sise reisebrev og nattens hendelser har dere faatt ta del i. Ja, unntatt det at vi fikk besoek ombord og at det luktet “penger” av besoekende som sunnmoeringene ville ha sagt det. Ja, det lukta sild! Men hvor var den, de eller…. Det var moerkt og det fosset sjoe inn over dekk, men etter litt leting fant Skippern “skapningen” . Dere nhar sikkert skjoent at det var en flyvefisk, og da lyset ble satt paa den sprellet den saa at den forsvant utenfor rekka. Det var den lunchen….Det er den stoerste flyvefisken Skipperen har sett og saa langt er det jo en fiskehistorie for de andre ombord. Sikkert, sikkert…saa Kokken. Jeg vil bare ikke se der smaa beinranglene med vinger og stor…Nei det forbli en fiskehistorie….
Det er naa snart midnatt og en ny dag er paa vei. Og jammen var det ikke en flyvefisk i kveld ogsaa. Denne ble funnet av Byssegutten og saa stor flyvefisk har ingen ….sett her ombord. Den er som en stor storsild og kjenner jeg Byssegutten rett, ja saa lukter det steksild i morgen formiddag!
I gaar brukte vi mye tid paa vaeret saa det hopper vi ..nesten…over i dag. Men, vi kan ikke la vaere aa nevne at vi har faatt fin seilervind selv om den kommer “forfra” fra alle kanter og de som forteller dere at det aa seile slik vi gjoer bare er saakalt “passatseiling”, med vind bakfra! De kan faa studere loggboka grundig. For saa mye motvind som vi har hatt siden vi dro hjemmefra trodde vi ikke det var mulig aa ha naar vi seiler vestover. Og etter at vi kom over fra Galapagos har det nesten vaert en hovedretning aa ha vinden i mot. Men unna gaar det selv om det ikke er saa behagelig i forhold til hellingen paa HILDE og stampingen i tre fire meters boelger. I foelge vaervarslet skal vi faa det bedre siste doegnet inn til oeya men det tror vi ikke foer vi faar se det!
Vi er naa inne i tredje doegnet og med all denne “sikk-sakk” seilingen blir det nok torsdag foer vi er framme og ikke onsdag slik vi tidligere saa for oss.
Og fremdeles er det “kaldt” og vi har seilerklaer paa!
Hilsen fra
S/Y HILDE Reidun & Finn
Mandag 27.juli 23.50 lokal tid 09.50 UTC