S/Y Hilde

Det ble et kortere opphold paa NewCaledonien enn vi hadde sett for oss, men vaeret fristet og med ordtaket “en fugl i haanden eller ti paa taket”, saa valgte vi det vaervinduet som var her. Vaar tidligere gode vaerprofet FriVind er igjen med oss.
Vi trengte ikke mye forberedelser, men litt vann og diesel maatte vi ha,…og saa utsjekk. Selv om baade Emigration, toll-og havnemyndigheter laa langt unna, gikk det som en lek aa sjekke ut. I tillegg ble det en bra treningstur for Skipperen etter som aposlenes hester ble brukt. Dette var en av de faa fysiske utfordringene paa flere uker, men han klagde ikke da han kom tilbake, glad og fornoeyd over velvillighet selv i lunchtiden.
NewCaledonien er som saa mange av de andre stedene vi har besoekt, saa stort at skulle vi ha faatt med oss alt, saa hadde vi bare vaert i Karibien enda. De som vi treffer og som har vaert ute i 8-10 aar, synes selvfoelgig at vi har seilt veldig fort …og mistet mange opplevelser. Det er da vi forteller dem at vi velger vaare steder, er fornoeyd med det vi opplever…og tenker ikke mer paa det vi kunne ha opplevd om …hva det naa enn maatte vaere av gode grunner. Tid er ikke en grunn alene…
Manskapet er som vi har skrevet flere ganger i det siste, virkelig kommet i “avmoenstringsmodus”. Uansett hvor en snur seg saa snakkes det om hva som skal gjoeres i Australia, Singapore, Bristol, Oslo og ikke minst paa Heroey. Det maa innroemmes at det er blitt to gruperinger hvor Kokken, Styrmannen og Arkivaren nok er de som tar denne seilasen mer som en transportettappe enn den flotte seilasen det er. Det saa vi tydelig i gaar kveld da vaktplanen ble lagt ut. Til slutt var det bare Skipperen som sto paa lista og saa Maskinisten da, men han har jo 1-0 vakt og var den foerste som sovnet inn. Alle de andre hadde “gyldig” grunn til aa bli unntatt for nattevakt, saa det saa…Til og med Byssegutten hadde “gyldig grunn”, men den plukket Kokken fra hverandre og derfor ble det til at han i hverfall skulle holde Skippern med drikke og foede gjennom natta.
Vaeret, ja vi maa jo om vanlig si noe om det ogsaa. Liv og laere var ogsaa denne gangen forskjellig. Varslet saa lettere vinder, mens da vi kom utfor moloen blaaste det stiv kuling med kast oppi “mye sterkere”. Boelgene innenfor revet var korte og skvetten sto inn i cocpit, noe vi skjelden opplever. Hva ville vente oss utenfor…og ville vi komme gjennom passet? Vi var spente og Skippern slapp ikke et oeyeblikk de mange stakene utover mot passet, av syne. Saa da kvitskummet sto paa begge sidene og vi sakte men sikkert grunnet boelger og stroem, kom oss gjennom passet og ut i rom sjoe, var det lmed ettelse aa moete mer boelger og vind. HILDE danset igjen som en balettdanserinne og de mest fantastiske bevegelser ble gjort for at vi ombord skulle ha det bra. Og det hadde vi, selv om det nok for Kokken foeltes bedre aa arbeide i byssa i morges enn da middagen i gaarkveld skulle tilberedes. Utpaa natta forsvant vinden. De som ikke hadde faatt sove til da, sovnet. Maskinisten ble vekket, Jernhesten tatt ut av stallen og alt ble bare velstand. I skrivende stund er det enda slik.
Er vi alene her ute. Nei selvfoelgelig er vi ikke det. Flere som oss er paa vei til Bundaberg. I tillegg er det baade komersiell og millitaer/kystvakt trafikk saa radaralarmen er god aa ha for aa slippe aa stirre ut i moerket hele tiden. I natt ble vi moett og fulgt et par timer av et millitaerfartoey uten aa hoere noe paa VHF’en og disse kara har jo ikke noe AIS som de vil idenfisere seg med. AIS’en vaar er dessuten nesten ute av virksomhet saa baatene maa nesten helt opp til oss foer vi faar signal. Antennefeil staar det, saa vi faar se under vedlikeholdsperioden i Australia om vi faar tak i en ny antenne.
Til alle dere som har sendt oss koselige meldinger baade her paa bloggen og paa mail, tusen, tusen takk for omtanken.
Morgenhilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn Loerdag 3.oktober 07.00 lokal tid New Caledonien 20.00 UTC