S/Y Hilde

Garry’s Anchorage har vist seg aa vaere en god ankringsplass for oss men vil ha vaert enda bedre om vinden kom fra nordoest til soerost. Naa har vi jo erfart at vinden kommer …akkurat som tiden…og den velger selv fra hvor den kommer fra, hvor sterk den er og hvor lenge den blir! Saa ogsaa her. Nord til nordvest vind opp i 35kn fikk det til aa rive godt i ankerkjettingen og til tider var det som om vi var for fulle seil. Vindrossene fikk oss til aa krenge kraftig og det var bare aa sikre “inventaret” som om vi var underveis.
Vic & Vicy som vi har omtalt tidligere, inviterte hele manskapet med paa tur i gaar formiddag. Fraser Island er et av de spesielle nasjonalparkomraader i verden, akkurat som Vega. For kort tid siden startet det en skogbrann her ute og den ulmer enda. Det var derfor et veldig spesielt syn vi kunne beskue paa vaar vandring. Flammene hadde slynget seg oppetter trestammene som var “loen” av lettantennelig bark. Stammene var derfor helt svarte. Loev og blomsterkroner var som om de var stekt og trestammer som hadde ligget paa bakken kunne vi bare se hvite askeavtrykk etter. Noen av traerne har froesporer som ser ut som skjell og disse aapner seg ikke uten at det blir “brennhett”. Det betyr i praksis at disse traerne ikke slipper sine froe foer de blir utsatt for en brann. Ja, tro det eller ei…Det er ihvertfall det vi ble fortalt og Vic er en skogens mann. Han jobber som forstmann i de store statsskoger og burde vite hva han snakket om. Alt saa ut som en spoekelsesskog og midt innimellom var det allerede flere nyskudd som saa ut som “gresset” paa en annanas og midt paa stien laa det en ferdiggrillet slange. Selvfoelgelig helt ufarlig der den laa…men foer den ble oppslukt av flammene var den en av de mest giftige i omraadet.
Manskapet er blitt advart baade av Vic & Vicy og via skilt paa stranden, om aa vaere paa vakt for krokodiller. Sansynligvis er det rykter ut fra noen som har sett noe de trodde var krokodiller, men …Morgenbadet blir derfor bare en kort dukkert og ingen svoemmetur lenger. Byssegutten er saa snar at han nesten ser ut som Donald Duck der han stuper uti og nesten snur i lufta foer han er oppe igjen. Skippern som jo er litt tregere i avtrekkern, plasker uti og bruker litt mer tid paa aa komme seg tilbake for det er ca en knop stroem som suser forbi, og det er ikke fritt for at han kaver litt ekstra. Maskinisten tar den enkle loesningen. Han gaar ned paa badeplattformen, tar frem dusjen og med en eller annen form for sang blir det en forfriskende morgendusj. Kokken, Bibliotekaren og Styrmannen sverger til aftenbad, og under disse omstendigheter foregaar det paa samme maate som det Maskinisten gjoer. Disse ryktene, disse ryktene…men man kan jo ikke helt fnyse av dem heller, her i dette landet som har alt av farlige vesner baade paa land og i vann.
Vaervarslet melder fremdeles masse vind og for aa komme oss ut i aapent farvann skal vi ut av “omraadet” gjennom et passlignende sund som man ikke forserer i vilket som helst vaer. Saa vi blir nok liggende til i morgen.
Spenningshilsen, S/Y HILDE
Reidun & Finn Onsdag 14.oktober 0730 lokal Austalsk tid 2130 UTC