S/Y Hilde

Vel overstaatt St.Hans feiring som vi haaper ble gjennomfoert etter god gammel tradisjon. Etter som vi er langt unna og tradisjonene ikke er saa enkle aa gjennomfoere her vi er, saa hadde det vaert hyggelig med noen kommentarer fra hver av dere om hvordan kvelden ble tilbragt. Vi tenkte paa dere!
Vi tilbragte dagen ut i stiv kuling med skvalpesjoe midt mellom de to store “tuppene” paa Australias Nordoestkyst og da Bibliotekaren spurte om hvor vi skulle ha baalet, ble baade Skippern og Maskinisten roede i fjeset… Varme ombord, nei slikt spoeker en ikke med og det var det …baalsnakket. Det var nok bare Kokkens gassbluss som kunne minne om baal, og saa maa vi innroemme at snakken gikk livlig om ikke HILDE faktisk feiret litt St.Hans, slik hun danset og giret vestover og sendte sjoesproeyt innover de av masnkapet som av plikt maatte vare paa dekk. Saa feiringen dette aaret ble to to kopper kaffe, en brie med kjeks foer manskapet kroep i koeyene og gjorde seg klar for aa bli vekket til sin vakt utpaa natten. Enten det er lang tid innafor revet eller om husken ikke rekker lenger, ihvertfall dette var det ingen ombord som likte.

Sist dere hoerte fra oss var vi i ferd med aa lete anker i Portland Roads. Da fortalte Skippern at han hadde sett to roede oeyne like ved ankerkjettingen tidligere paa nattmorgenen. Hadde han droemt? Hadde han sett seg selv i speilet? Det ble litt sent da vi hadde middagsgjester fra BLUES og LORNA. Neida, han var ute og …veldig… vaaken. Det blaaste stiv kuling og vi valgte aa flytte da en annen baat ufrivillig flyttet paa seg og kom helt oppi oss. Da Styrmannen hadde posisjonert oss i ny ankringsposisjon og da Skipperen skulle sette sikringslinen paa kjettingen, traff lyset fra hodelykten vannspeilet …og … da laa han der og bare stirret. Med oeyne roedere enn en katt paa natten. Men, men var det …. Ja, det maatte vaere …. og den stirret og roerte seg ikke i boelgene, men …saa liten? Kunne det vaere de spesielle fiskene som Brita hadde snakket om som kunne hoppe hoeyt ut av vannet. Nei, Skipperen lot det hele “ligge” for hvem ville vel tro ham naar han skulle fortelle om to stirrende roede oeyne.
I Margaret Bay hvor vi ankret opp paa fredagskvelden ble det snakk om krokodiller og hvordan oeynene dere lyser roed i moerket naar de blir lyst paa. Javel…javel, og saa kom Skipperns historie for dage og det var ikke fritt for at det var en viss respekt i roesten da han ogsaa fortalte at han raskt tok av seg hodelykten og lyste videre fra haanden paa strak arm langt fra kroppen…Nei han fortalte ikke hvorfor han gjorde dette men mon tro om det ikke var Britas historie som var aarsaken.

Bo og Vivi (LORNA) fikk se stor krokodille inne paa stranden foer de dro derfra og de har bilde av det de saa!

Escape River er fortalt aa vaere stedet man alltid vil faa se krokodiller saa der maatte vi jo stoppe. Vi vil jo saa gjerne faa se dette spesielle dyret i sine egne omgivelser. Det skulle ogsaa vaere en veldig god ankringsplass…om en bare kom seg dit. Det var ganske saa stille ombord da vi seilet inn over sandbankene men vel metern under kjoelen og med boelger bakfra som fort kunne vare like store som dybden. Vel inne og uten aa kjenne moder jord, ble det slalomkjoering mellom perlemerder som det var horder av. Vi var glade vi kom i dagslys for ellers hadde det gaatt galt og vi fikk en paaminnelse om at dagslys boer vaere reglen ved ankring.

Ankringsplassen var flott og vi laa longside med BLUES og hadde en fortreffelig loerdagskveld med feiring av Britas bursdag. Men det eneste vi ikke saa var…krokodiller.

Soendag rundet vi Cape York som er Australias nordoestligste tupp som peker mot Torres Stredet og Papua New Guinea etter foerst aa ha passert Albany Pass.

og det var en flott seilas som endte opp i Seisia 

hvor sjoefarende sier man finner Australias beste hamburger, …og uten paa noen maate aa kunne si at vi har store referanserammer fra denne type rett, inviterte Skipperen hele manskapet paa lunch og alle var enig om at det smakte veldig veldig godt. Maskinisten som jo er ekstra glad i mat, lurte paa om han ikke ogsaa hadde hoert at stedet var kjent for sin “Fish & Chips”, men da sa Kokken fra til Skippern at nok fikk vaere nok!

Seilasen fra Seisia til Gove er paa 350nm og vil ta ca to doegn hvorav vi saa langt har hatt en snittfart som tilsier aa ankomme Gove tidlig torsdags morgen. Men, vind og sjoe er lunefull saa vi kommer fram naar tiden vil det!

Vromlemagehilsen fra S/Y HILDE
Reidun & Finn
Onsdag 23.juni 2010