Deprecated: preg_replace(): The /e modifier is deprecated, use preg_replace_callback instead in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/hilde/wp-includes/formatting.php on line 82
Strict Standards: call_user_func_array() expects parameter 1 to be a valid callback, non-static method GeoMashup::the_content() should not be called statically in /home/vusers/domains/seiltur.no/wwwdocs/hilde/wp-includes/plugin.php on line 59
Hei igjen. Etter aa ha jaget byssegutten i vannet for aa finne ut hvordan vi skulle komme oss loes fra korallhodene som kjettingen hadde spunnet seg omkring, fikk vi opp ankret og vi gled rolig ut av bukta i Kedang. Solen var kommet godt opp i oest og vulkanen i nordvest oeste stadig ut damp som minnet oss om helt andre temperaturer. Ja, det saa ut som om toppen var dekket med snoe noe Biblotekaren raskt korrigerte …selvfoelgelig ikke kunne vaere. Temperaturen holdt da paa aa passere 30grader.
Vi fikk en uforglemmelig flott seiltur vestover med det vi karaktiriserer som “soedagsseiling” hvor vinden ikke er sterkere enn vi trenger for aa oppnaa 4-5 kn. For foerste gang siden vi dro fra Norge passerte vi en forlatt lastebaat som av en eller annen aarsak hadde havnet for naert land. Vi maatte studere den flere ganger for aa konstatere at den var forlatt. Den var enda ikke blitt et “vrak”. Navnet var “Swadaya” og hvis noen av dere “Googler” navnet hadde det vaert artig med en kommentar om hendelsen, hvis den da overhodet er beskrevet. Det var ingen flagg eller registreringsland aa se saa sansynligheten er stor for at baaten er Indonesisk og har faatt motorproblemer og drevet i land.
Lembata er en stor oey og etter aa ha rundet nordvestsiden, boeyde vi inn mot Lewoleba som anses som hovedstaden i regionen med samme navn som oeya. Vi var ikke den foerste av Seil Indonesia baatene som ankom. Det laa allerede 20 baater utenfor kaieomraadet som igjen ligger en liten halvtime til beins fra byen. Det blaaste friskt og etter noen gode raad paa VHF’en om ankringsplass, var HILDE fortoeyd og kjettingen strukket med konklusjon at vi sitter godt. Ved kai ligger det lastebaater av mer moderne type sammen med typen Indonesisk lastebaat og gamle ferger som vi haaper ikke lenger er i drift. De ser helt forferdelig ut og ingen av dere ville satt sine bein ombord unntatt at det hadde inngaatt i et eller annen veddemaal. Langs revet inn mot land ligger det tusenvis av plastfloeyt som inngaar i en eller annen form for maerer uten av vi helt vet om det er muslinger eller perledyrking.
Ogsaa her er det uthulte toemmerstokker med “utriggere” som er hovedtypen av fiskebaater, men naa og da kommer det en slank, spiss baat med veldig lavt fribord toeffende forbi. Og for hver gang snutr maskinisten seg og sier…Det der minner meg om sjarkene hjemme!…og etter hvert har Byssegutten foeyd til…Saa du om det var en Brasoeykar eller var det en Svinoeykar… og da er det bare for Byssegussen aa loepe for da kommer sandaler eller hva Maskisten maatte finne aa kaste etter ham. Og saa gjentar dette seg…og vi lurer litt paa om Maskinisten som tydelig har langtidshusk er i ferd med aa miste korttidshusken.
Kokken besluttet rett etter ankomsten at i kveld blir det middag paa land. Og……….til slutt ble det det! Det tok vel nesten to timer fra bestillingen ble gjort til siste manskap fikk servert fisken sin. Men som alltid. Den som venter paa noe godt venter ikke forgjeves. Naar det i tillegg ikke gjorde saerlig innhogg i proviantkassa, saa konstaterte vi igjen at tid har vi jo nok av. Det hadde ikke vaare NewZealandske og Engelske seilerbekjente som takket for seg og gikk til de lokales store fortvilelse etter som maten …nesten… var ferdig ogsaa for dem.
Solen og varmen tar paa og da skipsklokka slo ni, var det ingen ombord som hoerte den.
Morgenhilsen S/Y HILDE
Reidun & Finn Tirsdag 10.august 2010 0700 Indonesisk tid (UTC+8t)
2 kommentarer til “LEWOLEBA”