S/Y Katrina

18. juniVi ble enige om at vi skulle tidlig av gårde i dag, og slik blir det. Vi la oss ved 01-tiden i går, men det var for tidlig. Allerede en halv time senere er jeg to ganger på dekk for å se om Katrina ligger godt fortøyd, for vinden har dreid fra nord til sydvest og det blåser bra. Men vi ligger stille og vi sovner ved 2-tiden.05:45 våkner jeg av at det dunker et sted, går på dekk og finner ut at det er ankerkjettingen som flytter seg litt i rulla i baugen. Bankelyden kommer når Katrina svinger seg fra side til side, der hun ligger for anker. Vi ligger med andre ord ikke noe bra til, så jeg snakker med Kathrine, som er enig i at vi skal seile videre. Dermed blir det tidlig avgang i dag. 06:25 er ankeret oppe, etter at vi, Kathrine og jeg har fått i oss litt frokost, noen Rugsprø med ost og litt vann, setter vi kursen mot Isle of Man. Vi går for motor fra ankerplassen til vi er ute i skipsleden. Da øker vanndybden fra 3-4 meter til 10. Vi får vinden bakfra og vi kan seile i den friske vinden. Storseilet er satt med to rev og vi ruller ut nesten hele fokka i den friske vinden, som allerede er kommet. I de 6 nautiske milene vi først må nordover, ut av Loch Ryan, lenser vi i 6 kts. Ved merket i utløpet av fjorden 07:45 møter vi en seilbåt på vei inn, som vinker til oss og vi tilbake. Der ute legger vi om kursen til rett vest og får frisk kryss utover, til vi kan slå til styrbord (SB) halv ti. Da er vi akkurat passert av to ferger, Stena Voyager, en katamaran som skal inn i Loch Ryan og gjør 32 knop (kts) og Norbay, som skal til Belfast og bare gjør 18,5 kts. en ren bilferge, som også laster store trailere. Vi så de kjøre om bord inne i Loch Ryan. Men vi skal sydover, så seiler vi for SB halser mot SSØ i 5 kts med den lille seilføringen. Mer seil trenger vi ikke i den friske vinden, for da er det ikke så ubehagelig å være om bord. Nå seiler vi nedover langs land mot Mull of Galloway, og vi håper vi klarer det ute å slå. Men vinden slenger så vi må et lite slag vesterover et kvarter på 12, som varer til vinden dreier mer mot SV igjen et kvarter senere. Samtidig kommer en regnbyge med masse vind fra NV og da vi slører unna mot syd i opp mot 7 kts. Men vinden i Irskesjøen er uberegnelig, så halv ett er den nesten vekk og med motstrøm står vi så å si stille. Da er det bare å gå for motor til den er tilbake en halv time senere, så vi igjen kan seiler sydover. Ned til Mull of Galloway er det langt, så ikke før kvart på fire har vi den rett øst for oss, etter at vinden stort sett har kommet fra SV og vi har seilt i snitt 5 kts. Men vi har vært gjennom to regnbyger til, på av en halv times varighet og med slør på opp til 8 kts fart, før den igjen dør og det blir ca 10 minutter motorkjøring etter dem. 16:30 har vi gjennom det lave skydekket, land i sikte forut, Isle of Man, så nå kan vi begynne å telle ned de 21 nm vi har igjen.  Klokken 20 er vi så nærme land, 2,5 nm, at vi kan starte motoren i det som er igjen av vind. Men igjen er Irskesjøen lumsk, og det kommer en ny vindbyge fra NV, også denne med regn, som denne gangen ikke rammer oss. I stedet får vi litt glede av de regndråpene som kommer ned inne ved land, for vi får se en full, praktfull regnbue mot øya, med begge ender går ned i sjøen.Storseilet får vi ikke ned før vi er innenfor moloen, samtidig med at Kathrine kaller opp havnen på VHF’n, som er på kanal 12 i følge Reeds. Hun får svar at vi kan gå inn i havnen når svingbroen er oppe 10 minutter senere. Mens vi venter, ser vi på fiskere på moloen, som trekker opp den ene makrellen etter de andre, på sine stenger. De er presise på øya, så etter 10 minutter går vi forbi en åpen bro og kommer inn i en moderne havn, med alle fasiliteter og finner en ledig bryggeplass etter 100 meter, ved nesten helt nye flytebrygger. 20:28 er vi fortøyd og det blir ankerdram. Jeg går i land og prater med naboen, for å høre om vi kan ligge her. Han er ire, selv på besøk, og det renner ut av han hva det koster, at de kommer og krever penger, hvor havnekontoret er, hvor seilklubben holder til, hvor det er toalett og dusj, veien til nærmeste pub og restaurant. Det var bare å lytte.Etter en tøff dag på sjøen, selv med litt for lite føde underveis, blir det ikke mat ombord i dag. Vi går i land en times tid etter ankerdrammen og havner på puben The Creek Inn, men der er vi for sent ute til å få servert mat. Etter en lokal øl er det ut på videre søk, og vi havner på Jade Harbour LTD East Quay, en kinarestaurant. Der får vi et nydelig, meget mettende måltid, en fireretters middag til alle fire, som blir fin avslutningen på en fin dag.  Hilsen Wilhelm og mannskapet på SY Katrina