S/Y Katrina

11. juli. Lørdag fra Cascais til Sines

Planene i dag er å gjøre ferdig i ankerbrønnen før vi kaster loss mot Sines, 55 nm sydover. Wilhelm er oppe ved halv åttetiden og begynneren med å kutte slanger, før han tester om det kommer vann ned under ankerbrønnen nå. Med en vannslange kryper han inn og tester og resultatet er at det fremdeles siver vann inn der nede. Når han så sjekker ankerbrønnen helt fremme i baugen finner han en liten sort flekk, som kan være en åpning i gelcoaten. Etter at vannet der fremme er tatt ut med svamp og det er tørket tørt med tørkepapir, får han servert en rull med Ducktape og legger på to lag der fremme. Det er bare å håpe at det nå ikke renner inn mer vann.

Etter å ha spist en bagett med ost og skinke, starter vi motoren og det blir avgang fem minutter over ti. Kathrine har gruet seg til avgang i to dager, for det blåser mye inne i havnen, men Wilhelm har prøvd å roe henne. Hun puster lettet ut når vi siger ut av Marina de Cascais 10:10.

Ti minutter senere er vi under seil, med et rev, for det er spådd en del vind. Det går i 5—6 knop til å begynne med, men etter hvert roer det seg, så noen minutter på 11 er det ut med revet.

Kathrine på alerten etter merker til fiskeredskaper som vanlig, så rett som det er, må vi endre kursen Kare Auto har fått tildelt, men han klager aldri.

Etter en times seiltur sydover får vi sett enda et dyr på veien sydover. I dag er det en liten hval som passeres oss på vei nordover. En åtte til ti ganger er den oppe og blåser vann ut oppe på ryggen, før den dukker mykt ned i vannet igjen.

I dag er delmålet odden Cabo Espichel, og vi er rett vest for pynten av 13:35. Da har vi seilt 19,2 av dagens 55 nm og regner med å være i Sines ved 19:30 – tiden.

I dag serveres de lunsj i cockpit. Karin og Erik spiser bagett, mens vi to spiser knekkebrød/ Rugsprø.

Vi kommer ned til det røde merket i innseilingen til Sines, som vi må gå på sydsiden av, 18:40 og starter motoren. På veien inn diskuterer vi om vi skal ankre opp eller legge oss ved kai, og vi ender opp med det første. 19:10 er ankeret ute og ankerdrammen på bordet.

Så går jentene i gang med middagen, mens Wilhelm tømmer ankebrønnen for resten av kjettingen og går ned og skrur opp dekselet i til tomrommet under. Til alles glede finner han ikke mer vann der, enn da vi dro fra Cascais. Da må det er hull under tapen, som skal få være der til vi ankommer Albufeira.

Oppe av brønnen, der det er en klaring på et par centimeter for å få hodet opp, er det middag. Den starter med skinke og melon, før bratwürst, poteter, erter og mais kommer på bordet, med rødvin til. Vi diskuterer om når vi skal reise i morgen og kommet til at vi bør være i gang før klokken 07, for å komme oss rundt punktet lengst mot sydvest i Europa, Cabo de Sao Vicente før ettermiddagsvinden setter inn ved 16-tiden. Fra Sines er det 55 nm ned dit, så det bør vi klare på 8 – 9 timer.

Etter maten ringer Mette for å høre om alt er kommet frem, og det svarer vi ja på, og takker for god hjelp.

Inne på land er det rigget opp scene, så utover kvelden og begynnelsen av natten er det konsert, og det er tjokka fullt inne på stranden. Men vi ser slitne, så etter en nightcup tørner vi inn og sovner fra det hele.