S/Y Katrina

Hei endelig er vi på nett igjen. Vi har vært uten PC i noen dager, for den ble gjennomdynket med vann. I det jeg satte meg i gummibåten onsdag, for å komme meg over på andre siden av Marinaen på vei hjem, begynte det å regne. Og når det regner her nede, så regner det. PC’n lå i sekker, der alt ble vått. Når jeg kom opp til huset var det ikke liv i den lenger, heller ikke i kameraene våre.

Men etter to dager i solen er det liv i PC’n, mens begge kameraene er døde. derfor er det lite med bilder fra de siste døgnene. Vi har tatt bilder med mobilene, men det har vi ikke fått lastet ned enda. Derfor bare tekst i dag, litt mye å lese for noen, men det er sånn dagene går.

8. Oktober. Torsdag
04:00 henter Geoff Marit og Arne, og det blir nesten tårevått når vi sier “sees til neste år”. Noen minuytter senere suser de mot flyplassen og vi er alene igjen. Da flytter vi inn i bobbeltsengen, et sted vi ikke blir liggende lenge. Jeg blir liggende våken og tenke på hva jeg gjør, dersom vi ikke får PC’n i gang igjen. Der ligger det mye som jeg ikke får tak iog jeg har ikke tatt kopi på en stund. PLuttselig er det noe som synger i øret mitt, en moskito. Jeg slår i mørket, men treffer ikke. Da er det på med lyset for å lete, men når vi ikke ser noe, så fllyer vi inn på rommet “vårt”. Vi vilikke se ut som Arne, som ble bitt av moskito hver natt.
Jeg får fremdeles ikke sove, så etter en halv time er det opp å få i seg en sovepille. Endelig kommer jeg meg inn til Ole Lukkeøye i drømmeland.
Vi sover til 09:30. Alt for tidlig til å stå opp, men vi gjør det allikevel. Etter litt somling er det ned til Katrina, der det blir frokost ved
12-tiden. 5 Finn Crisp med smør, tr emed øst og skinke, to med gritost. Vann.
SÅ er det ut og jobbe, samtidig som Phillipp jobber med roret. han oppdaterer oss stadig med hva han gjør, hvordasn og hvoorfor. Innimellom snakker han med Poncin, for noen små proplemer dukker det opp. et er at den nye kvadranten kommer for langt ned så noe av veggen mellom akterkabinen og rommet under hekken må kuttes vekk, men det er under under deksel som skjuler stagene frem til pidestallen. Dekselet må flyttes og blir litt lite, men vi vil få et nytt senere. Phillip slutter av ved 17-tiden. Da venter han på en e-post med instukser fra Frankrike, som kommer i morgen tidlig.
Vi jobber helt til klokken 19. da har vi gjort følgende: vasket rent alt bunnstoff med sprubb, satt båtens navn på begge sider i baugen, satt på reg nr fra Småbåtregisteret, slipt ned det nye roret og grunnet det. Toppen er grunnet to ganger og stoffet en gang og vannlinjen er grunnet en gang til. Så er det mat i cockpit, eggerøre, seranoskinke og to rugsprø med smør.
19:30 sitter vi på bussen hjem og det første jeg gjør der oppe er å sjekke om PC’n virker. Det blir et høyt hurra, for den starter og jeg kommer inn på både Word og Excel. Dermed er det bar å sette igang å skrive.
19:50 ringer Arne. de har kommet vel frem til Hekkerud, og sitter nå og prater med Wictor. Han er kommet for å hente “bomben” de hadde med seg hjem. Bomben er Webasto’n de hadde i en bag som håndbagasje, og som Wictor skal levere til Kolberg og Caspary på mandag. Jeg skal finne adressen og sende den på e-post, nå som PC’n virker igjen. Han gleder seg mer og mer til å møte oss i Las Palmas i neste måned.
Kathrine og jeg sitter og diskuterer hvor vi skal seile på veien ned til Las Palmas, rett ned eller innom Løs Santos, om hva vi gjør de fjorten dagene frem til vi skal ankomme Las Palmas 9. november. Vi skal i hvert fall være noen dager i Porto Mogan og en tur til  noen havner på Tenerif. En Harry, en øl og potetgull. I seng i god tid før midnatt.

07. Oktober. Onsdag
10:30 går jeg av bussen ved Marinaen og rusler ned til havnen. Der ser jeg at det har regnet i natt, for jeg bruker 10 minutter på å tømme gummibåten for vann. På veien ut begynner motoren å fuske, og halvveis ut stopper den, tom for bensin. Da er det bare å ta årene fatt. Når jeg kommer opp til Katrina er roret allerede tatt ut. Phillip forteller at det gjorde de allerede i går. De trengte ikke liften for å få det ut, og Phillip viser meg hvor lett det gamle er. Det trengs bare en person for å løfte det. Det nye er laget av aluminium/ glassfiber, og en del tyngre. Phillip mener det blir oppveid av at det er hult innvendig og vil lage sin egen oppdrift. Det gamle har på grunn av for stor oppdrift blitt presset opp og begynt å ødelegge rorkvadranten i overkant.

Under kranen, på land, ligger det Ovni 455 som er svensk. Jeg kommer i prat med dem, og de forteller at båten er helt ny, hentet i Frankrike i våres. De skal videre til Kanariøyene, via Madeira og Porto Santos, og sier vi bør seile innom Porto Santos. De har båten på land for å få den spylt ren under.
Oppe på kontoret til Gavin finner jeg frem Webasto’n og pakker den bedre inn. Den pakken går i en bag, som Marit og Arne tar med seg hjem. Wictor tar den ned til Las Palmas, når han kommer nedover i november.
11:00 snakker jeg med Lene Arnesen, Gjensidige feiseforsikring, som sitter i Skien. Jeg kan bare få satt den sprøyten, ta bilder av alle regningene og sende de til henne. Jeg forteller henne at vi har hytte ikke så langt fra henne, i Naverfjorden. Da forteller hun at hun som liten har feriert hos sine besteforeldre ved Berg kirke og vært mye og badet på Jespern. Derfor vet hun godt hvor vi har hytte.
12:30 snakker jeg en halv time med Jacob og Christine, kr 4,28 koster det, det samme som et minutt med mobilen. Etterpå ringer jeg Kathrine. Jeg må være tilbake i huset klokken 4, hvis jeg ikke skal sove før vi går ut og spiser.

13:10 ringer Erik og Karin meg på Skype. Hun så at jeg koblet meg på og ringte meg. De gratulerer Kathrine med dagen og skal ringe henne senere. Etterpå leser jeg litt på nettet og pakker ned Webasto’n i en gul bag, før jeg rusler hjem.  Rusler og rusler forresten. Det har begynt å regne, så når jeg kommer ned i gummibåten må jeg først øse, så fylle bensin, mens det stadig kommer ned mer fra oven. Jeg har hentet regnfrakk i båten, så jeg er tørr på overkroppen, men kliss våt i buksa. Jeg kommer opp på bussholdeplassen i god tid, men er så våt at jeg stopper første taxi og blir kjørt hjem.
Når jeg kommer inn skjønner jeg at det har regnet mye, så jeg må bytte de få plaggene jeg her på meg. så er det å pakke ug av sekk og bag, der alt er blitt vått. Særlig har det gått utover sekken, der PC og to fotoapparater lå. Alle tre er gjennomvåte og ingen ting virker. Da er det bare å tørke de, legge de på tørk, og håpe på det beste.
Hjemme sover Marit og Arne, så vi legger oss nedpå litt vi også, før vi skal ut og spise fødselsdagsmiddag med Mette og Ze klokken 19. De er nedover for å rydde ut av 415.
18:30 tar vi taxi ned til Gamlebyen, samme pris som for fire på bussen, der vi møter vi Mette og Ze som er på vei til Sipel for å kjøpe litt mat. Mens de gjør det, deler vi en flaske rosévin på strandrestauranten O Farol, før vi rusler opp til Edificio og 421, der Mette og Ze bor. Mette serverer et glass rosevin før oppakking av gaver, vin og en ekte karibien strandkjole fra Mette og Ze.
Vi har bestilt bord på den indiske og rusler ned etterpå. Der setter kelneren og Ze sammen et nydelig måltid, som spises med rødvin til. Når festen er over rusler vi rundt hjørnet og setter oss på Barhon og får oss noe å drikke på, Harry/bika/Macieira +++, mens vi venter på Mette og Ze som er oppe og henter gavene til Kathrine. Når de kommer ned blir det en runde til, før vi setter oss i en taxi og kjører hjem. Dvs. vi hopper av utenfor kaffebaren oppe på hjørne og tar en runde før vi rusler ned til oss selv, etter en meget vellykket aften for Marit og Kathrine ved 00:30-tiden. For å sove en stakkars stund. Kathrine sitter forresten oppe for at de ikke skal forsove seg.

6. Oktober Tirsdag
I dag våkner jeg ikke før 07:45, og da er det opp og skrive dagbok. En time senre er alle oppe, og da blir det frokost, fire Finn Crisp, smør, roquefort og skinke.
10:40 sitter jeg, med PC’n på, på kontoret til Gavin. Det første jeg gjør er å ringe til Mommo og gratulere med dagen.
10:50 snakker jeg med Mommo og gratulerer med de 88. Hun forteller at de skal på eldresenteret  å klippe seg kl ett.
10:55 snakker jeg med dr. Haukeland, men han må jeg ringe om en time.

11:15 kommer Barry med den gledelige meldingen. Roret jeg går bort for å se, og det ligger det over to paller som er spikret etter hverandre. Jeg finner frem mobilen, som har ligget ombord i natt og ringer Kathrine og forteller det. hun blir like glad som meg, og Arne skåler med morgenmedisinen i bakgrunnen.
11:40 snakker jeg med Mette, som kommer ned i morgen ved 15-16-tiden.
12:40 snakker jeg med Haukeland. Han vil at jeg skal få en kortisonsprøyte i kneet, for å få ned hevelsen i leggen. Det kan jeg like godt få gjort der nede, så det er ikke nødvendig å komme hjem for det. Han sender en E-post, der han beskriver hva som skal gjøres.
14:15 er det lunsj med Arne ombord, på land, Rugsprø med smør, ost og skinke. Te/kaffe.
14:25 - 14:30 er Gavin og Phillip ombord og ser på roropphenget.
14:50 sitter jeg på kontoret for å ringe Gjensidige. Der ringer jeg fem minutter for sent, for den avdelingen stenger klokken 16 norsk tid, men swntralbordet sier jeg kan ringe 0047 3554 0092 og snakke med Lene Arnesen i morgen.
Når jeg er tilbake i båten er Phillip i gang med å løsne roret. Han ligger inn i luken bak i akterlugaren og skrur fra hverandre kvadranten på toppen av rorstammen. Jeg grunner vannlinjen for andre gang. Arne sov i cockpit når jeg kom, og snur seg bare rundt når jeg går for å dusje. Etterpå drikker jeg en kopp te, før vi drar hjemover. Etter turen med gummibåten bort til båsen, rusler vi opp og får bussen hjem 17:30, og ti minutter senere sitter vi på kaffeshopen oppe der vi bor og nyter øl, mens vi ser på bilder fra seilturen vi hadde med Marit og Arne sommeren 2008.
Når vi kommer oss ned og inn en halv time senere, er det ingen hjemme. Vi setter oss på terrassen og koser oss med en akevitt og en øl, men får ikke mer enn skjenket, ifør damene kommer fra byen. De har tilbrakt dagen i gamle Albufeira med småhandling og lunsj. Etter en liten stund går jeg og legger meg, og blir vekket når vi skal ut og spise. Men da er det ikke liv i meg i det hele tatt, så jeg slukner igjen med en gang. Da går de andre ut alene. Når de kommer tilbake ved 21-tiden har de med seg 4 esker med pizza. Jeg er fremdeles ikke ved mine fulle fem, for jeg legger vekk boken, tar av meg brillene og står opp. Dermed er det ned på kne igjen, for å plukke opp brillene.
Vi får et fint måltid på terrassen med to typer pizza og en god rødvin. Når maten er fortært, begynner det så vidt å regne, lyne og tordne rundt oss, så det går det bare noen minutter før det styrtregner og vi må flytte inn. De andre setter seg rett innenfor verandadøren, mens jeg setter meg og skriver dagbok.
I seng ved rett før midnatt, der vi leser til 00:30. Da gratulerer jeg Kathrine med dagen, før jeg putter i meg litt sovemedisin, for å sovne fort.Har slitt litt med å holde orden på tanker om båten de siste nettene. Som du sier Christine, når pappa er ferdig med problemene i butikken, så får han noen nye.

Sånn er går dagene for Wilhelm