S/Y Katrina

I der det opp ved 08-tiden og lese opp nettet 08:30 snakker jeg med Thomas, Navy Høvik, som har fått trikoloren, før jeg sender SMS til Wictor med beskjed om det.

09 Etter frokost snakker med Navy og bestiller kabel opp i masten til trikoloren, og ringer Wictor om det. Han er hos Biltema og kjøper billig tau, som vi kan bruke til ekstra skjøter til gennaker/ Code zero. 12:30 er det ut på tur, lang tur, ikke spasertur men med taxi og buss. Det starter med taxi bort til busstasjonen, der vi finner bussen som går til Porto Rico. Der står det en blid, norsk dame, Vibeke fra Ronja, som skal med samme bussen. Hun skal hente sin datter i Arguineguin. 13:15 starter bussturen, som til å begynne med går litt trått, for det er kø og vi skal innom noen holdeplasser for å plukke opp flere passasjerer. Men når vi er ute å motorveien går det unna for cruisekontroll i 100 km/t, så vi er i Puerto RIco på en time. Men, så går vi av bussen, jeg plukker opp baggene som står på bakken i det bussen skal kjøre videre. Det er en leddbuss, så bakenden svinger inn over perongen og hva skjer? Der står jeg og får meg en skikkelig rumpetakling, farer forover og rett i fanget på en kar. Han skjønner situasjonen og spør om det gikk bra med meg. Jeg svarer ok og spør hvordan det gikk med han. Svar: OK og så ler vi av hele hendelsen. Men vi skal opp på hotell Montebello, så jeg finner en taxi, som kjører opp de bratte bakkene og to timer etter at vi dro fra båten er vi på hotellrommet. Der snur vi omtrent i døren, for vi skal tilbake til Green Beach i Arguinnegin. Der skal vi overraske Tore og Erik, som regner med at vi ikke kommer før i morgen. Dit bort tar det fem minutter i Taxi, vi stopper i resepsjonen og får vite at de bor.

På veien ned til 203, finner vi frem flasken med kald, musserende vin vi har med, så når vi ringer på og de spør hva det er så er det rom service. Tora lukker opp og dåner nesten når hun ser oss. Gjensynsgleden er stor fra begge parter. De kom til hotellet for en halv time siden og er ikke ferdig utpakket. Men det blir det stopp i, for det er ut på terrassen og skåle i medbragt. Etter at mottakelsen er overstått får vi hore om alt de har med seg og om overvekt for 350 kroner. men hva er vel det når vi får så mye fint nedover, fotoapparat, satelittelefon, barnesete, akevitt, GPS-klokke, ++++. Så ringer telefonen til Tora. Det er tante Bjørg som lurer på hvordan hun finner en buss ut til hotellet. Hun står på flyplassen, og ingen klarer å forklare henne det. Det hele ender med at hun hopper inn i en drosje og får turen for 40? og er her ute på en halv time. Dermed blir det en ny ankerskål og gleden er fullkommen. Når vi kommer oss litt til hektene igjen, går damen opp og kjøper mat de kan ha til frokoster, mens Erik og jeg går og bader i sjøen. Der er det opp mot 25 grader, så det er ikke lett å komme seg ut av det igjen. Men det må vi, for vi må ha mat. Oppe i leiligheten diskuterer vi hvor vi skal spise, og det ender med at vi tar heisen opp i 8. og spiser på hotellets gode restaurant. Der spiser Kathrine lammekjøtt Oscar, mens vi andre spiser lammekoteletter. Noen tar kaffe, mens jeg får meg en pannekake md is. 22:30 reiser vi tilbake til Montebello, etter at jeg hadde sovet en halv time på gulvet, med Bjørgs pute under hodet. PÅ Montebello har vi fått senger, med en gang i mellom, men vi tar ikke vekk nattbordet, så det blir bare en gang i mellom. Derfor leser vi hvert vårt Se og Hør, en halv times tid, før vi sovner.
Med vennlig hilsen Bjørg, Anne Kathrine og Wilhelm på S/Y Katrina