S/Y Katrina

Men, ….. det er i mørket det skjer. Etter at solen forsvant i havet foran oss i går kveld, begynte det å skje ting, som tatt rett ut av værmeldingen. Frivind sendte oss en værmelding klokken 18, der de lovet oss mye vin i squallsene (lokale regnbyger med mye vind), opp til 35 knops vind. I mørket følger vi med på radaren og der kan vi ser squalls som blå og gule flekker. Vi har en lang en liggende på babord side av oss, og lurer på når vi skal ta ned gennakeren, for ikke å få problemer med den. Ved halv sjutiden på kvelden, mener vi det er rett tid å berge den, for da blåser det godt allerede og squallet er blitt større på radaren. Wilhelm går på fordekket, mens Kathrine og Wictor slipper spribommen og det fremre hjørnet på gennakeren frem. Der kutter Wilhelm alle liner, for knutene er for harde til å få løsnet og Wictor begynner å slipper ut på skjøtet. I løpet ev det neste halve minuttet trekker Wilhelm ned spinnakerstrømpen og så Wicctor kan løsne fallet og slippe den ned på fordekket. Der har Wilhelm satt seg ned og trekker den ned og videre ned i luken der tante Bjørg tar imot den. på 7 - 8 minutter er den nede og vi kan slappe av. For den fine bergingen blir det delt ut en liten akevitter til hver. Det var på tide, for under hyggestunden kommer været for fult, mye vind og regn.

De siste dagene har vi seilt med taket på cockpiteltet oppe, for ikke å steke bort, og for ikke å bli klissvåte nå, setter vi på babord vegg også. Dermed har vi det ok og tørt i cockpit. Det kommer inn litt regn bakfra, men nattevaktene sitter tørt, for Kåre styrer jo uansett. Wilhelm tar første vakten, og så blir det et inferno i lys. Det regner, så det er hverken måne eller stjerner som lyser opp for oss. alt et kull svart, ja vi ser ikke forskjell på himmel og hav. Bare innimellom, for da lyses hele himmelen opp. Mellom skyene i squallene og havet er det enorme elektriske utladninger, som vi få oppleve som et inferno av lys i mange, mange timer i natt. Aldri har vi sett så mye elektrisitet i løpet av en natt, og den er vel liten sjanse for å oppleve det igjen. Kanskje hvis vi seiler en gang til.

Men natt blir til dag, og etter noen tøffe surfer på det verste i natt, stilner vinden når sole kommer. Da kommer spørsmålet om vi skal bytte til det store storseilet. Det ender met at vi starter på den jobben 09 GMT, før det er blitt helt dag her nede. Wilhelm regner med at det tar 2 timer, noe han får rett i. Bare å tre om revelinene tar en halve time, så en time på å få det store seilet på dekk og sette i spiler, før det hele avsluttes på en halv time med å berge det lille og sette det store. Alt gikk etter planen, mens vi seilte for fokka. Og det beste med det hele var at tante Bjørg hadde egg og bacon klart etterpå. Utover formiddagen skjønner vi at vi burde ha skiftet før, for nå gjør vi nesten samme farten som med gennaker før. Dermed blir det nok ikke mer seiling med den, hvis det ikke blir nesten vindstille.

 I dag har vi seilt 2/3 av turen, så det ble feiret med en liten akevitt på hver. I morgen skal det feires at vi har vært på tur i to uker og mandag har vi kanskje seilt 3/4 av turen, så det er feiring i massevis. Nå klokken 16 lenser vi mot mål i 6 - 7 knop. Vi har igjen 950 nm til mål, og håper å være i havn neste fredag eller lørdag. Vi har seilt 1884 nm siden Las Palmas. Nå er klokken blitt 20 GMT og vi har tatt et rev i storseilet, men farten minker ikke, så vi må nok reve en gang til før vi går inn i nattevaktene.

Hilsen oss fire på SY Katrina