S/Y Katrina

I dag sover vi helt til 08:30. Da blir vi vekket av en helt unødvendig telefon som ringer. Det er et gallupnummer i Norge. I dag er det igjen strålende sol og klokken ti skal vi på Seminar om seiling i Carribien.

10 - 12 er vi på seminar, der vi får høre hvor vi bør seile og hva vi bør se. Det anbefales å seile sydover først. Så sitter vi med is /kaffe og snakker med Ron og mannskapet en halv times tid. Ombord i Katrina snakker vi med Thomas og avtaler å møte de på stranden. Vi tar jolla bort rett før klokken to, en tur på 10 minutter, men finner ingen ved først sveip. Men på turen tilbake oppdager vi Felix og Fredrikke, som leker i vannkanten, og rett etter at vi har trukket gummibåten på land kommer Christine & co også. Vi har fått nedover noen lykkelige familiemedlemmer, og barna er i vannet nesten hele tiden. De er bare på land når øynene må skylles for litt sand, eller når de må ha litt freskvann i munnen. Dagen avsluttes på Spinnaker, med en bredere lunsj ved 18-tiden. Da serverer de blant annet dagens fisk, et stort stykke stekt Dorade med ris og salat til. Men Kathrine og jeg skal hjem igjen med gummibåten, og det blir en artig avgang. Vi trenger tre forsøk på å komme oss gjennom bølgene helt innerst. I den første ble båten fylt med vann, i det andre en kombinasjon med regn og saltvann, mens på det tredje gikk det greit. Det er tydelig at motoren bruker mer bensin enn vi tror, for vi kom bare 3/4 vei hjem før den stoppet. Med Wilhelm sittende i bunnen, ble det en romantisk tur, selv om det kom ned noen dråper regn innimellom. I det vi går ombord i baten klager Wilhelm over vondt i ankelen, og når vi ser etter er den hovnet opp på utsiden og det er et bittelite punkt med blod. Da husker han at han borte på stranden for noen timer siden, plukket ut noe, som hang fast i ankelen, uten å tenke over det. Men nå er ankelen stor, så Kathrine putter i han noen piller hun har fått mot vepsestikk. De gjør at hevelse og smerter forsvinner sakte, og er nesten borte når han står opp.