S/Y Katrina

I dag begynner dagen 06:30 Da oppdager jeg Thias smilende i gluggen ned til akterlugaren, så jeg finner frem apparatet og tar bilder av han. Da tar det ikke lange tiden før Christine tar med seg Thias opp til Jacob og meg i cockpit.

I dag er det Nicoline, som sover lengst, til halv åtte. Da blir det litt mat, knekkebrød, Rugsprø og pålegg til alle, før vi klokken 09:30 har gjort klar Katrina for seilas. I dag skal vi klare å løsrive oss fra Salt Wistle Bay. 09:45 er motoren i gang or tre minutter senere er vi på vei til Tobago Kays. Rett utenfor bukta setter i seil og seiler litt for styrbord halser nordover. Men vi står ikke langt nok, for etter en stund for babord er vi kommet litt for langt mot syd, så vi starter motoren for å komme opp til sundet mellom øyene der ute. Ut til Tobago Kays er det bare 2,6 nautiske, så allerede etter en time, det går sakte på slutten pga. mye motvind og litt tid på å finne en ankringsplass nær der skilpaddene har sitt fredete område, tar det en time før vi kan stoppe motoren. Da sover Thias sin søte søvn i salongen, så resten av familien Kvernberg setter seg i gummibåten og kjører inn og snorkler. Der inne i nasjonalparken ser de små og store fisk, så lenge det er grunt vann. Det er en del sand som blir virvlet og gjør sikten litt uklar, men de opplever det de kom ut for, for under dem svømmer en skilpadde, og den blir fotografert. En times tid holder barna ut under vann. Da er det tilbake til Katrina, for å avløse barnepasserne. Men vi vil ikke inn og snorkle, så rett før klokken to letter vi anker for retur til Salt Wistle Bay. Vi synes det blåser litt mye til å ligge der ute til natten. Litt knekkebrød med salami, før vi reiser innover igjen. På turen inn hilser vi på danskene vi var sammen med i Quinta Do Lorde på Madeira, og som feiret jul på Cap Verde. “Hjemover” seiler vi for fokka helt inn til bukten, før vi starter motoren 14:20 og ti minutter senere er ankeret ute. Men vi er ikke fornøyde med plassen, så når en katamaran går ut litt senere, flytter vi dit inn. Der ligger vi fint inntil det kommer inn noe svell (bølger) bukten. Det gjør at båtene siver noen meter innover, til de er forbi og vinden drar båtene ut igjen. Men med bare en halv meter vann under kjølen, er det ikke trygt å ligge slik, dersom det blir større svell. Så vi vil flytte igjen. vi tester flere steder, men finner ingen som tilfredsstiller oss. Mens vi holder på med dette, oppdager vi en gummibåt ytterst i bukta, som vinker og veiver med tau. Vi kjører bort til han, og tar han på slep. Han tilhører en Canadisk katamaran innerst mot land, dit vi sleper han. Han hadde tatt gummibåten sin, uten å sjekke hvor mye bensin det var på tanken og årene lå om bord i katamaranen. Ingen der om bord hadde mesket hva som skjedde, så vi avverget kanskje at han drev til havs. Men vi finner ikke noe tilfredsstillende sted å legge oss, så fem over fem gir vi gass og forlater Salt Wistle Bay for denne gangen. Kursen videre går ikke langt, bare 1,5 nautiske, rundt to odder til Saline Bay, 12 grader 38 minutter nord og 61 grader 23 minutter vest. Der kaster vi ankeret bak en norsk langturseiler halv åtte. Motoren lar vi gå i fem minutter, for å se om vi ligger ok. Da blir det ankerdram for andre gang i dag. Mens damene lager middag, får Olav en Piton i solnedgangen og setter seg med fiskestangen på dekket Middag i dag blir hva vi har igjen, pasta med skinke, mais, champignon og saus, god mat av små ressurser. Etter middag leser Christine for barna, der de sitter i cockpit, mens Olav og Kathrine leser, Thias sover i forpiggen og jeg skriver reisebrev. Nå er klokken blitt 19:30, så vi kommer kanskje til å være litt “sent” i seng i dag. Nok en dag med solskinn er over. I morgen skal vi til Union Island for å sjekke ut av St. Vincent & the Grenadines. Har vi ikke skjekket ut av et land, får vi ikke sjekket inn i det neste.