Tidlig i seng i går, tidlig opp i dag, 06 våkner jeg. Men hva gjør det når jeg ser rett inn i et blidt buddaansikt. Thias ligger nede og smiler til meg gjennom luka.
Det lager en perfekt start på dagen. I går var den største seileren her i bukta, en amerikaner på rundt 100 fot, men nå er det kommet inn en tremaster, Sea Cloud, på over tre hundre fot, et cruiseskip, som ved halv nitiden setter i land turister, mens vi spiser frokost. I dag har Christine laget havregrøt. Etter frokost er det litt lekser for barna, og jeg skriver litt på et reisebrev. I dag skal det spises iskrem, så, så fort leksene er gjort, bærer det i land i to laster i gummibåten, og da har vi fått med oss barnvognen også. Rett innenfor jollebrygga er det hotell med eget iskremsalg og egen kaffebar, så det passer perfekt. Det blir store is i pappkrus med toppings på barna, Olav og Bestepappa, mens det blir doble espresso på de som drikker kaffe. Doble espresso hadde de aldri servert før, for ikke visste hun som lagde dem hvordan hun gjorde det og eller visste hvordan hun skulle slå det på kassa. Man de visste hvordan de skulle suge penger ut av folk, for sammen med et lite stykke koster det hele 143 EC eller 310 NOK. Den eneste som nøt noe delig gratis var Thias, som fikk det han trengte av mammas pupp. I dag er det utsjekking av St. Vincent and the Grenadins, så vi rusler opp i den lille byen og finner Bequia Revenue Office, der Mimmi går inn og sjekker oss ut. Mens vi andre venter på henne, er Kvernbergene over på markedet på andre siden av veien, mens jeg rusler langs kaia. Der ligger det flere, gamle, norske ferger, som går i skytteltrafikk mellom øyene, Rennesøy av Stavanger, Haram av Aalesund og Austråt av Trondheim, med overmalte navn og nye lokale navn, som Admiral Bay II på Haram. Inne på Rennesøy finner jeg et skilt om hvordan bilene skal være, mens de er om bord, på norsk og engelsk. Når Mimmi er blant oss igjen, går vi ut mot sjøen, rett bak markedet, der v får en forfriskning. Senre, litt lengre bort i havnen, rusler vi til restaurant Devils Table, som er stengt når vi kom ut dit, ved 15-tiden, som ikke er åpen før klokken 18. Skuffet var det bare å snu, men det var ikke mange meterne til neste, Coco’s Place, der vi spiser et nydelig, billig måltid. Noen spiser supper, noen kylling, noen fish and ships, + drikke. Alle var mette og fornøyde når vi ved 17-tiden beveger oss tilbake til Katrina, alle minus Wilhelm i taxibåt. Wilhelm rusler til gummibåten. På veien er han innom markedet og kjøper poteter, løk og tredve egg. Alle eggene kommer vel om bord i Katrina. Etter det er det slutt på dagen, solen går ned og det er ro i Katrina litt over ni
0 kommentarer til “09. Februar. Tirsdag”