S/Y Katrina

I dag sover vi helt til 06, før det begynner å bli liv i Katrina, dvs. Vi har sovet i 10 timer. Når alle er opp ved 08-tiden starter Nicoline på frokosten og serverer nydelige ostesmørbrød, stekt i panne, til alle.

Etterpå finner jeg frem PC’n og skriver litt, men sliter med å få sendt via satelittelefonen. Så blir det litt musikk. I går kjøpte vi tromme og fløyte på markedet, og Nicoline finner noen fine toner, mens Jacob spiller på tromme. Ved 10-tiden starter vi motoren og går sakte bort til Hummingbird, der vi skal snorkle. Det er ingen ledige bøyer, så det er bare å vente til noen skal videre. Men det ser det ikke ut til, så vi vurderer å gå videre oppover langs kysten. Men i det Kathrine setter på VHF’n, er det en som roper oss opp. Det er engelskmannen som ligger på den innerste moringen. Han sier vi kan få hans bøye nom en halv times tid, for da skal de videre. Vi setter Katrina i sakte forover og roret helt til babord og går i ring til de forlater bøya tue minutter senere, 10:50. Etter at vi sitter forsvarlig fast i bøya, pakker Kratrine ned båtpapirene og passene, og jeg ror sammen med henne og Nicoline inn til jollebrygga i Soufriere. Der inne er det på Immigration og politistasjonen, for å sjekke inn. Igjen skal papirer fylles ut og Crewlisten vi har med skal sjekkes mot passene. Det hele tar en snau time, før vi kan finne et Supermarked og kjøpe mineralvann, øl, snacks og frukt. Roturen tilbake tar i underkant av 20 minutter, og da er det rett i vannet med snorkel for Kathrine og meg, og jeg tar en del bilder av det jeg ser. Det er som å svømme i et akvarium, så mange forskjellige fisk er det og levende og døde koraller. Men vi skal videre oppover, så rett før klokken to er det avgang, og nå har vinden dreid for første gang siden vi kom til The Caribbean. Nå blåser det fra nord, nord vest, fra øst siden vi kom i desember. Det blåser ikke mye, så vi går for motor opp til Marigot Bay, hvor vi vil overnatte. Det er en smal bukt som utvider seg innerst, med litt mangroveskog helt innerst. Alle skryter jo av stedet, så der må jo vi også legge oss. Men hva kommer vi til? Det er sikkert en koselig plass, men det er en ren turistmaskin. Det ligger en kjempe lystyacht som tar mesteparten av plassen der inne, og det er flere litt mindre, som vil være store i norske farvann. De ødelegger det som kunne vært koselig. Dermed er det bare en ting å gjøre, og det er å fortsette opp til Rodney Bay for motor. 17:30, halvannen time senere, i seks knop for motor er ankeret ute ved Pigeon Island og Kathrine ringer inn og bestiller bord til oss en time senere. Mens vi gjør oss klare til å gå i land kommer det en franskmann i sin katamaran og legger seg kloss opp i oss, noe vi kommenterer, men han gidder ikke flytte seg igjen. Da er det bare å håpe at vinden ikke dør helt ut i natt. Vi får en hyggelig og god middag inne på land, ved det største bordet ute, under tak, som er merket med reservert når vi komme rinn i to puljer i gummibåten. Maten der like god som den alltid har vært der, og vi blir gode og mette. Og det er blitt sent. Vi er ikke om bord igjen før ved halv nitiden, og det er ikke i køya med en gang. Ikke før over ti er det ro i Katrina. Vi ligger på 14 grader 05 minutter nord og 60 grader 58 minutter vest.