S/Y Katrina

I dag ble vi liggende lenge å lese, så det er ikke frokost før ved nitiden. Etter frokost, ved titiden er det opp for å høre om de er ferdige med de nye boltene til strekkfiskene.

Ian forklarer at de er levert inn på et verksted rett over gaten, men han har ikke hørt noe. Han ber meg går over å sjekke. Etter en spasertur på ti minutter finner jeg verkstedet, men det er ikke gjort noe på jobben enda. Han lover å ha det ferdig om en halv time. Da kjøper jeg meg en is i matbutikken ved siden av og rusler ned til Katrina igjen, der blir det sen frokost. Halv tolv er jeg igjen oppe på verkstedet, og nå er de ferdige. 130 EC koster det, men det har jeg tenkt at Ian betaler.
På veien tilbake er jeg innom Chandlery’n, og viser det frem for Ian, som også er meget fornøyd med jobben. Men jeg får meg et lite sjokk der, for hvem står jeg ansikt til i butikken? Jo, John, eller Jonathan, som er det egentlige navnet hans. De var han som hjalp oss med toalettet og diverse andre ting da vi lå i Las Palmas. Han er her for å seile Silvia of Blakly til Martinique. Eieren har fått nok seiling og båten skal fraktes med skip til Middelhavet. Jeg inviterer han ombord på en øl og får vite at båten skal skipes i løpet av 10 dager. Dessverre er det ikke til Vest-Europa, så vi kan ikke sende Katrina med samme skip. Men vi får navnet til de som skal stå for frakten, så vi kan sjekke om de har en annen løsning en den vi til nå har undersøkt.
Det gjør jeg når han har gått, finner frem søkeskjema og sender det. Så er det bare å vente på svar.
15 er det lunsj, pastasalat med saltpølse og ost.
15:30 rusler vi opp på Bread an Basket for å se om det er OL.
I dag blåser det en del fra SØ, så jeg får ikke satt opp det nye vantet. Nå kommer vinden i kast inn på styrbord side, der jeg skal sette opp det nye først. Prøver igjen i morgen.
I dag tar vi gummibåten bort til The Mall og rusler videre til Benedikte og Johnny, for å se på OL, og gleder oss over to sølv og en bronse, før vi rusler tilbake og kjører hjem i mørket. Som lanterne bruker vi en hodelykt. Om bord lager Kathrine eggerøre til Serranoskinke, mens jeg er på nettet for å se hva VG skriver om dagens medaljer.
Tilbake om bord kommer Ivan om bord. Han er halvproff seiler, og lever av å våre mannskap på andres båter. Nå skal han seile i tre uker om bord i nabobåten, men når han kommer over for en øl, spør vi om han kan hjelpe til med å seile Katrina til Europa. Det kan han tenke seg, men da vil han ha med seg en venn. Han får kortet vårt, og skal sende en e-post når han vet noe mer om hva han skal gjøre fremover.
Nå er det blitt veldig sent, så vi er ikke i seng før over midnatt.