S/Y Katrina

Endelig er jeg ombord igjen, etter en ukes nervøs venting på at flytrafikken skulle komme i gang. Jeg reiste fra Oslo torsdag og hadde en natt på hotell, før flyet lettet fredag 10:05 fra Gatwick i London, en halv time forsinket.

Det var den første maskinen Virgin Atlantic sendte over Atlanteren til St, Lucia og vi lander 13:45 lokal tid, etter 8 timer og 40 minutter i luften. Det var lang tid, for jeg fikk ikke sove. De gikk i aviser, kryssord og hakkete musikk fra flyets anlegg.
På turen får jeg i meg EC tid, etter å ha stilt klokken tilbake, masse god mat, der hovedmåltidet kl 07 er kylling med ris og salat, sjokolademoy\usse med syltettoy i bunnen, det hele med rødvin til.
Jeg sitter på plass 50C, og innenfor meg sitter det et engelsk par som skal gifte seg på Pigeon Island, så jeg viser dem noen bryllupsbilder derfra.
Etter at vi har landet kommer det helsepersonell om bord, for å ta seg av en som har hatt pusteproblemer om bord, så ikke før 14:10 slipper vi ut og går rett i en lang kø inn til passkontrollen, en kø jeg bruker en halv time på å komme meg gjennom.
Ute på parkeringsplassen finner jeg John med den gang, men det blir litt mer venting, for han skal ha med seg et engelsk par også. Kjøreturen starter 15:05 og vi er fremme 16:45. Der treffer jeg Eirik i prat med noen dansker. Jeg er en tur om bord og får på meg klær som passer bedre til klimaet, før det blir tre Piton sammen med de andre. Danskene er et par i 30-årene, som legger igjen båten her og reiser tilbake til Danmark på tirsdag. Der skal de jobbe frem til oktober, før de reiser tilbake hit for å seile mer. Hun har fast jogg i informasjonen i Tivoli i sommerhalvåret, perfekt for noen som seiler den andre halvdelen.
Når mørket faller på gjør vi oss klare til Street Party i Gros Islet og vi rusler bort i varmen. Resultat: helt våte T-skjorter. I dag er det litt mindre folk en da vi var der sist, men musikken er like høy og maten like god. Vi får i oss en stor tallerken med kyllinglår med pasta, salat, ri, grønnsaker og noen bønner, med en Piton til.
Men jeg er sliten, så etter halvannen time rusler vi tilbake til båten. På baren ved Cafe Ole blir det en liten prat med danskene, før vi er om bord igjen. Der er det opp med PC’n og det blir en prat på Skype med Linn. Jeg snakker med Kathrine i telefonen, som er glad for at jeg er kommet frem. Vi er i seng ved midnatt, og da er det bare litt over en time før jeg har døgnet som Jacob kaller det. Men jeg var lur og la meg i stedet, etter en lang dag.