S/Y Katrina

Våkner ved halv firetiden og hører at det blåser mer enn da vi la os. Når jeg kommer opp i cockpit, så kommer vinden nå fra vest og rett inn i bukten. Noen båter har folk på dekk, de har begynt å drive av.

Jeg setter på GPS’n og ser at vi ligger i ro. Jeg er oppe en halv times tid før jeg legger meg og sover videre. Jeg får sove halvannen time til, før jeg igjen våkner av mye vind. Nå blåser det igjen ut av bukten, med opp til 10 m/s i kastene, og det er my liv på dekk i flere båter, og en stor amerikaner har drevet mye av. Han blir vekket avnaboen, en annen amerikaner, som han har drevet ned mot. Da kan den store bare starte motoren, hive lopp ankeret og legge seg lengre inn i bukten. Så ser jeg en liten gummibåt som kommer drivende utover i stor fart. Jeg vil ikke legge ut med jolla for å hente den, for skjer det noe, så stopper det vel ikke før jeg er i Mexico. Men jeg trenger ikke vente lenge før det kommer to andre gummibåter etter for å hente. Rett etter kommer Eirik ut av køya, og vi monterer vinddelen på Duogenen. Når jeg tar av vanndelen, så mister jeg en splint, som skal henge fast, ned i vannet. Men heldig hvis har vi mye skruer om bord, så det går greit å sette sammen igjen, samtidig som vi ser en skilpadde 10 meter fra båten. Morgenstund har gull i munnen, også for dere hjemme, for nå, før jeg kjører Eirik inn på land klokken åtte, så han rekker dykkerturen, får jeg sendt et reisebrev hjem. Bare tekst, bilder får vente til jeg får tilgang på internett. Jeg skal være om bord og ha diverse ettersyn og småarbeider. Jeg begynner med å rydde opp i forpiggen, der Code - 0 tar opp masse plass. Planen er å få den heist opp igjen, men den gang ei. Det klarer ikke sleiven, for når den er oppe, løsner kroken i toppen og alt deiser ned igjen. Ikke kroken selvfølgelig. Nå må en opp og hente den, for at vi skal få satt Zero eller gennaker, når det blåser lite på veien mot Azorene. Men så kommer sulten. Eirik spiste noe frukt før han dro, mens jeg kliner til med egg som stekes med to små skiver av ostebaconet. Det smaker ikke aller verst, og mett blir jeg. I dag er det vaskedag, så truser og hvite T-skjorter havner i baljen med såpe og vann, der det står og godgjør seg en times tid, for det gnies, skylles og henges til tørk på rekka, i solen. Der er det supertørke med vind og masse solvarme. Neste jobb er en gjenganger. Nå sliter vi med å få pumpet inn vann i dassen, så det er bare å plukke den fra hverandre. Nå er det nesten ikke noe kalsiumbelegg, og det lille Vasker jeg bort. Men det er slerk i stempelet, så jeg bytter O-ringen og vips så er det OK. 13 Etter litt mat er det opp i jolla og inn på land. Dykkerbåten er kommet inn igjen, og jeg finner Eirik oppe i hovedveien nærmest sjøen. Han har hatt to fine dykk, der det var bare han og dykkerlederen som var uti vannet. Nå har han akkurat fått seg en sandwich på et sted, som nå er lukket til lunsj. Vi prøver oss der vi var i går, der de er i gang med å åpne etter lunsjen. Det er ikke mye mat de har å varte opp med, derav bestiller vi hønse frikase. Når det kommer på bordet, så er det kokt kylling og ris med noen grønnsaker i, men det smaker godt, så det glir ned på høykant. Etterpå er det gjennom gangen og inn i baren, der vi er de første som kommer for må se fotball, og får derfor de beste plassene. Vi bestiller mineralkvann og vann og jeg får i meg en tallerken vaniljeis. I dag er det ikke det samme livet i begynnelsen som i går, for det er ikke noe fransk lag som spiller og byoriginalen er ikke der. Men det stiger etter hvert som kortene kommer opp av dommerens lomme. Kampen er ferdig rett før 17 lokal tid. Da er det rett om bord å gjøre klar skuta for seilas, og det tar en snau time. Men, så kommer det jeg har vært redd for lenge. Vi har motoren i gang og klare til å heise ankeret og det skjer det ingen ting når Eirik tråkker på knappen. Det er rart, for da jeg testet tidligere i dag, med fjernkontrollen, under lading av motoren . Nå må vi trekke opp ankere med håndkraft, tenker jeg, men vi kan jo prøve med fjernkontrollen først. Heldigvis kommer ankeret opp med den og 18:14 er vi på vei. Den først timen er det nesten ikke noe vind, så vi går for motor og Kåre, autopiloten styrer. Men, nå går det ikke lang tid før mørket kommer, og Wilhelm køyer først, 18:30 - 22:30. Deretter går vi tretimers vakter, til Eirik lar gamlefar sove i fire timer fra 02 - 06. Da køyer han og sover til 10. Mat tar vi etter behov.