S/Y Katrina

Jeg begynner vakten ved midnatt og har med meg salte kjeks, mørk sjokolade og to bokser cola opp i cockpit, som vi begge hiver innpå av, før Bjørn køyer rett før 01. Han får sove til 05, for jeg var uvanlig våken i natt.

Denne onsdagen overtok oss i vindstille, og ved 02-tiden på min vakt er det havblikk. Helt oljeblankt er havet, som månen speiler seg i. Men vi må være våkne, for det er mange fiskebåter ute på fangst. Heldigvis er de lette å få øye på, for de bruker kraftige lyskastere om bord, men ser dem ikke hele tiden. Når begge er i bunnen mellom de store dønningene som kommer inn, blir lampene borte, for å komme tilbake noen sekunder senere. Men på nattevakten har jeg hatt nok å gjøre, for jeg hadde mistet noen data på plotteren. Curserens koordinater lå ikke inne lenger, men med en manual og hodelykt, kom de på plass igjen. Etter å ha bladd gjennom og lest alt det plotteren kan brukes til, så trenger en et kurs på en ukes tid. Da kommer en gjennom bruken, men så skal det huskes også, som er problemet her i gården. Etter vakten er det å køye i akterlugaren, og jeg sover i tre timer, mens Volvo’n hjelper til med å pløye vannet, og Katrina legger igjen litt skum i kjølevannet etter oss. Kåre Auto står til rors. Litt vind kommer det 11:35, så vi kutter vi motoren og seiler. Det er et lite drag fra SØ og vi gjør 3 - 4 knop. Og hadde vi kjørt motor helt til Dublin, ville vi kommet i havn om natten. Nå blir det i dagslys. 12 er det avlesning og frokost, egg, bacon og bønner, +te, i en ikke alt for varm cockpit, selv om det er sol. Etter frokost er det å gå i gang med posisjonsrapporten. I dag er det solskinn, men varmt er det ikke. Det kalde vannet med bare 12 - 13 grader gjør nok sitt . 18 er det middag og i dag er det Bjørn som har vært byssesjef. På bordet kommer det nydelige ostesmørbrød, stekt i ovnen og de består av følgende: en skive loff, smør skåret med ostehøvel, skinke, ost, paprika og tomat med litt soyasaus over og med en osteskive til på toppen. Det hele pepres før det går inn i ovnen, og han lager tre til hver. Etter middag er det telefoner, en til Kathrine og en til Stein. Tone og han kom til Dunmore East ved 11-tiden i dag, etter en frisk seilas det siste døgnet, med over 8 knops fart. Det var en vind som ikke rakk nerd til oss 150 nm lengre syd. Vi er begge enige om at vi kom av gårde til rett tid, når vi leser om hvor mye de bak oss har kjørt med motor. Ruffino seiler videre i morgen, så kanskje vi møter dem på veien opp til Dublin. Vi regner med å være der fredag morgen.