S/Y Katrina

Bjørn har første vakt fra midnatt i det nye døgnet, men jeg får ikke køyet før 01. Vi blir sittende å prate over en cola og litt peanøtter/ salte kjeks. 01 er jeg i køya og jeg får sove helt til 04:30.

På den tiden har vi seilt 35 nautiske, og rorstammen her begynt å knirke. Jeg kryper bak og sprayer med silicon og alt blir stille. Bjørn køyer 05, og skal få sove til han våkner. Han bråvåkner 09. 06 får jeg meg et aldri så lite sjokk, for hundre meter bak hekken vår passerer en seilbåt oss på kryssende kurs. Den må ha kommet i en dødvikel av cockpitteltet. Litt slapp utkikk kanskje, men vi seiler da for styrbord halser, og da er det bare styrbordbåter med høyere kurs vi skal vike for. Klokken seks er det 66 nm opp til Carnsore Point, det sørøstre hjørnet av Irland. Med et snitt på 7 knop er vi der oppe ved 15-tiden i ettermiddag. Det er nemlig farten vi har hatt i snitt siden vi begynte å seile igjen i går klokken 23 i går kveld, noe vi er veldig fornøyde med. Mens han sover får jeg i meg mat som har vært om bord siden vi reiste fra Oslo for et år siden, makrell i tomat på Rugsprø. 09 våkner Bjørn og kommer på dekk med den perfekte seilerfrokosten, kjeks og cola. I dag har det vært mye sol, men hvor er varmen? Den er nok blitt igjen i Karibia, og ordentlig sommer kommer vel ikke før om en måneds tid “her” oppe i nord. 14 har vi klart å lage det første felles måltid i dag, og etter som det var sånn suksess med ostesmørbrød i går, så gjentar vi den og det smaker like godt om ikke bedre. Men vind varer aldri evig, og det rare er at når seiler inn i Irskesjøen, der alle lavtrykkene, som kommer til Norge blir laget, der er det flatt vann, så det er bare å starte Volvo’n Men det er andre ting som også rår på denne siden av Nordsjøen, tidevann. Volvo’n får oss ikke opp i mer enn 2,5 knop, mot normalt 6. Vi har fått “elven” i mot oss. Da er det bare å trøste seg med at det snur hver sjette time, og kan ikke bli verre. Det gjør at vi ikke kommer frem før i morgen tidlig, hvis da ikke strømmen med hjelper oss godt til natten. Husk at da vi skulle inn til Milford Haven i Wales på vei nedover, så var vi i et sund med strøm oppe i over 11 knop for motor På VHF’n har vi hørt om noen svenske gutter som skal ha et uhell med båten sin, men vi oppfattet ikke hva det var. Vi rekker ikke opp til Carnsore Point klokken 15, men vi ser land der oppe ved 15-tiden. Da er vi 7 nm rett sørover. 17:50 har vi passert Carnsore Point og er 2 nm rett vest av det store, hvite fyret på South Rock. Der kommer det en ferge fra England med et helikopter surrende rundt seg. Vi finner ikke ut hvorfor, men i det de skiller lag oppdager vi en flokk med småhval komme mot oss og passere om lag femti meter bak noss, og det var et flott skue. Nå klokken 20 kommer byssegutten med en Rett i koppen og eplebiter. Bjørn vil gjerne ha første mørkevakt i dag, så jeg skal køye. Men etter et lite skipsråd, ender det med at begge står på vakt i natt, og at vi sover litt i cockpit. Sove kan vi jo gjøre i morgen. Og det går ikke mange minuttene før han sovner og sover en times tid der oppe. Etterpå får jeg meg en liten lur på en times tid, og da er begge fornøyde og vi går fornøyde inn i det nye døgnet.