S/Y Katrina

Neste utfordring blir to timer senere, inne ved Blacks Memorial, ved øya Mull. Der ser vi to hvite fyrlykter vi skal seile mellom både på kartet og i sjøen.

Men de er an tredje lykt vi ikke finner på plotteren og en rød stake vi ikke ser i sjøen. Da er det bare å senke farten i regnværet og sjekke bedre. Det viser seg å være ganske enkelt, for når vi går lengre inn på plotteren forsvinner den røde staken, som er et rødt felt fra fyret til babord, og det dukker opp en bøye med hvitt lys. Da er det bare å sette opp turtallet til 2000 omdr/ min og farten blir positive 6 knop opp en 12 nm lang fjordarm. Arne og Kåre overtar vakten sammen og jeg kan gå ned i akterlugaren og sove igjen. Nå får jeg sove til vi er oppe ved det trange sundet ved Carran, som skal forseres mellom noen røde og grønne staker. Strømmen er fremdeles med, og på det smaleste ved Carran øker farten fra 6 kn til nesten 10 kn. Gjennom det sundet er det bare halvannen time igjen, så vi vekker Marit, for at hun skal kunne oppleve innseilingen og lage te/ kaffe til oss. 06:37 er vi i havn, ligger utenpå Ruffino, motoren stoppes og tre minutter senere er det ankerdram, før vi køyer 07. Men hvor lenge får vi sove? Et minutt over åtte blir vi purret av Stein, for vi blir pushet inn i Sea-Loch, første sluse. Jeg er helt uforberedt der jeg står i shorts i duskregnet, men i løpet av noen minutter har jeg fått på plass kastetau og fendere. men ssså skjer det på vei inn i Sea-Loch. Det smeller. Jerg har ikke sett godt nok til styrbord, så vi har smelt inn i sluseporten så plast og trebiter fyker. jeg venter det værste, men inne i Sea-Loch kan vi se at det er blitt en bøyd rekkestøtte og noen små skrubbsår i skutesiden. Treflisene kom fra fenderlanken oig plastbitene fra beskyttelsen rundt vantene. Mens vi ligger i slusen er det inn på kontoret, der er innmelding av båten og betaling for å være i Caledonian Canal. Det er ikke spørsmål om pass denne gangen, men de er interessert i forsikringen, for de forlanger at vi kan stille til disposisjon en mill pund, dersom noe kan skje. Så er det om bord igjen, inn i havnebassenget i Korpach og rett videre til dobbeltslusen, som er i den andre enden. Vi får ikke legge oss til i bassenget, for det kommer en cruisebåt, som skal ha plassen. De tre første slusene går greit, for da er det bare Ruffino oss og en liten motorbåt. Det største problemet er alle de små beistene som flyr rundt oss hele tiden, og biter oss i huden. Etter dobbeltslusen må vi vente på en litt større båt, en fiskeskøyte ombygd til dykkerbåt, og da ble det plutselig dårlig plass i de neste slusene. Den går først inn, med Ruffino rett bak. Katrina blir liggende med baugen litt opp på den store, og, som har propellen i gang under hele slusingen. Det gjør at det blir enda mer strømninger i slusene, når vannet slippes inn og Katrina ligger veldig urolig. Marit og Arne er på land og holder tauene, og de sliter med å holde Katrina på plass. Alt går fort for seg i de først slusene, så fort at jeg ikke får med meg at vi er inne i Neptuns Staircase allerede, får ikke tid til å nyte at vi er på vei opp de åtte slusene etter hverandre. Det er for mye å passe på. Men opp kommer vi i gråværet, og legger oss ved flytebryggene og vasker skutesiden for all grønsken som er kommet på fra sidene i slusene via fenderne. Etterpå flytter vi oss til den ledige plassen bak Ruffino, med hekkene mot hverandre. Så køyer jeg ved 15-tiden, mens de andre går for å handle. Jeg sovner med en gang, og sover i halvannen time. Men der er ikke hyggelig å våkne igjen, for jeg har vondt i hele kroppen, særlig i skuldrene. Etter å ha ligget å slappet av en halv times tid er det opp. I dag har vi gått under dekk med utesko, så jeg tørker av dørken med en gang. Mens jeg holder på med det, kommer de andre fra butikken nede i Corpach og selvfølgelig en tur innom en bar. De har handlet drikkevarer, rødvin og på boks, cola, og middager, som Marit begynner å steke til med en gang og serverer biff med kokte poteter og salat. Dagen avsluttes med noen gode Irish Coffe om bord i Ruffino, uten en sovende Arne. Han må ta igjen søvn etter nattseilasen opp til Corpach. Vi er i seng en time over midnatt, etter en time i cockpit på Katrina sammen med Arne