El Mar

Kinsale er en utrolig fargerik by, proppfull av fristende spisesteder. Søndag hadde vi en fin tur frem og tilbake, og rundt i byen. Med kuling fra syd-vest, har det røsket endel i båten i Castlepark Marina. Var glade da det mandag viste seg å være en ledig plass ved hotellet i sentrum. Men med 12 s/m vind og 3 -4 knop strøm på formiddagen, valgte vi å utsette flyttingen litt. Nydelig vær, og vi fikk oss en fin tur på stranden og til ruinene etter James Fort . Vinden roet seg noe, og ikke minst strømmen, så vi kastet loss. Ligger nå veldig lunt og fint, og med kort vei til liv og røre

Ja, det ble litt av en tur fra Dublin og hit til Arklow. Det startet bra den 22. juli også, og var ikke meldt at det skulle blåse mer enn 10 m/s, men vi opplevde 14 m/s og tildels store bølger fra “alle” kanter. De siste 5 nautiske var vinden rett i mot, og vi gikk for motor. Havnen i Arklow er et kapittel for seg. Det er ca 300 m inn en elvemunning, og dvs at det er temmelig bra med strøm her hele tiden, og spesielt med tidevannet. Når det da i tillegg blåser 10-12 m/s, ligger båter i bøyer på rekke og rad m ca 5 m mellomrom, sier det seg selv (?) at det kan være en utfordring å legge til her! Vi brakk bare rekkestøtten på en annen båt… Fikk heldigvis tak i eieren, og gjort opp for missæren. Han kunne ikke takke oss nok for at vi sa fra. Skader på båtene som ligger her skjer stadig vekk, men han hadde aldri opplevd at noen sa fra før!

I går blåste det fortsatt nokså mye, så vi valgte å bli her, i tillegg til at vi gruer oss til å komme oss ut av havnen igjen… Arklow er en søt by, og etter å ha sett det meste av den, fikk vi spilt 18 hull på stedets korthulls bane. Gøy å spille golf igjen.

Værvarselet for i dag er ok for vår videre ferd til Kilmore Quay. Så nå må vi bare hoppe i det, og prøve å komme ut fra plassen vår på en anstendig måte Vi har ikke hatt internett, så disse velvalgte ord blir skrevet på en internettkafe i nærheten. (Derfor mangler de tre siste i vårt alfabet, -men nå har yndlingsjenten i familien fikset det! )

Med alle mann på dekk, og ingen forstyrrende sidevind, gikk det lekende lett å bakke seg ut fra havneplassen vår. Alle var glade, og delfiner ble observert underveis. Vi startet seilasen i shorts, men nok en gang har det vist seg å være like vanskelig å forutsi vær og vind her i Irland som i Norge, så det blåste opp og vi hadde kuling midt i mot med til tider store bølger i dag også. En stund var det faktisk storm i kastene! Derfor var det ekstra digg å komme inn i den lune, lille havnen her i Kilmore Quay. Ble ønsket velkommen av både seler og havnevakt. 

Skal si vi er heldige, som bor i et så trygt og godt hjørne av verden! Det fikk vi en god påminnelse om i Belfast idag. Vi tok tog fra Carrickfergus inn til sentrum. Der praiet vi en drosje som kjører guided politisk-historisk tur. At det er to sider av historien, var han flink til å formidle.

Vi begynte med å se oss om i en av de britiske delene av byen. De hadde bare noen dager tidligere feiret sin Orange fest, og det hang derfor fortsatt ekstra mye britiske flagg rundt i gatene. Veggmaleriene som preger husveggene på begge sider av konflikten, illustrerer viktige historiske begivenheter, eller helter som har ofret seg for sin sak. Det er satt opp en skyhøy mur mellom bydelene, for å forhindre at man blir bombardert med stener eller brannbomber.  Til tross for det, har de som bor nærmest muren, “helgardert seg” med ekstra gitter på husene sine. Trivelig… På den irske siden av muren fant vi flere gatenavn skrevet på irsk. Konflikten sett fra deres side, dreier seg om britenes innblanding og okkupasjon av irenes land. Det var gripende å  høre guiden fortelle om hvordan menneskene her lever, og at de fra barnsben av lærer om hvor fæle “de andre” er. De har hver sine skoler og sykehus, mens byens politistyrker nå er ca 50-50 av protestanter (briter) og katolikker (irer). Dette mente guiden har ført til roligere forhold, og han mente at ting stort sett fungerer ok som det er i dag. Han ga media endel  av skylden for å hause opp i konflikter, men dette mente han også var blitt bedre.

Etter alle dagens store inntrykk, spiste vi lunsj på en trivelig pub, før det ble tid til litt shopping. (Mest vindus shopping, da) Blir slitne av det og, så da var det bra vi fant en Starbucks

Da har vi fått gjort litt mer av det vi ønsket her i Skottland. I går besøkte de tre eldste av oss Springfield destilleriet, og fikk en god omvisning og forklaring på hvordan Whiskey blir lagd fra a - å. Etterpå var det smaksprøver, for å finne ut hvilken variant som passet våre ganer best. Heldigvis var vi ganske enige, så det holdt å kjøpe med seg en flaske til en normal pris. (De hadde en på hyllen til 50.000 £!) I dag tok vi en tidlig buss til Peninver, hvor vi hadde avtale om å få låne hester for å ri. Vi kom til en gård med en fantastisk utsikt mot Arran. Vi hadde kanskje sett for oss at vi skulle gallopere innover heiene, men da hesteeieren hørte at det var så som så med vår erfaring på hesteryggen, ble det en litt mer moderat tur, med følge, i nærområdet. Føler oss ganske utlært nå, så neste gang vi leier hest… Bussene går ikke så ofte i disse trakter, så vi fikk en fin spasertur tilbake til Campeltown. Spill og annen underholdning nå, vi er klare for å kaste loss kl 08.00 i morgen tidlig, da seiler vi videre til Belfast.

Starten på dagen var fem selvbetjente sluser. Det er god trim! De er veldig tunge å åpne og lukke, man må legge hele vekten sin og litt til på. Vannet fyller man på, eller tømmer ut ved å sveive på noen håndtak. Dette er vel kanskje noe man ville kalle en jobb for staute mannfolk, men med tre av dem på dekk for å passe på og forflytte båten, ble det workout hours delux for Sara og Ellen Margrethe! Ti sluser har vi forsert i dag, og her i Ardrishaig er det nå deilig å “chille” i solen. Her er både varmt og strålende sol i dag!