Ja, da ble det dessverre ikke mye tid vi fikk i Kilmore Quay. Det var en pitoresk liten fiskerlandsby, kjent for sine hvite småhus med stråtak. Nå lurer du kanskje på hvorfor vi ikke bare kunne bli der litt lenger, - vi har jo fortsatt nesten et helt år på oss! Mye av hverdagen vår blir styrt av værmeldinger, og det er meldt om kuling og storm de neste tre-fire dagene. Vi har lagt opp til å starte overfarten til Spania ca 1. august, og Ivar Brundtland mønstrer på her i Kinsale 31. juli. Båten bør da være rimelig shinet og klargjort for turen over Biscaya. Dette er grunnen til at vi hastet videre hit, mens været tillot det på en behagelig måte. Idag har det stort sett vært strålende sol og fin vind. De av oss som sto opp kl 05.45 er blitt solbrent, mens de tre andre sov (?) til 15-tiden. Apropos solbrent, - det dreiet seg kun om i ansiktet, så forventningene til Spania begynner å bli skyhøye mht temperatur.
Her i Kinsale var det stappfullt av båter, og vi måtte legge oss i den dyreste marinaen som er ca 2,5 km fra byen. Vel, vel, kan’ke vinne hver gang!
Ja, det ble litt av en tur fra Dublin og hit til Arklow. Det startet bra den 22. juli også, og var ikke meldt at det skulle blåse mer enn 10 m/s, men vi opplevde 14 m/s og tildels store bølger fra “alle” kanter. De siste 5 nautiske var vinden rett i mot, og vi gikk for motor. Havnen i Arklow er et kapittel for seg. Det er ca 300 m inn en elvemunning, og dvs at det er temmelig bra med strøm her hele tiden, og spesielt med tidevannet. Når det da i tillegg blåser 10-12 m/s, ligger båter i bøyer på rekke og rad m ca 5 m mellomrom, sier det seg selv (?) at det kan være en utfordring å legge til her! Vi brakk bare rekkestøtten på en annen båt… Fikk heldigvis tak i eieren, og gjort opp for missæren. Han kunne ikke takke oss nok for at vi sa fra. Skader på båtene som ligger her skjer stadig vekk, men han hadde aldri opplevd at noen sa fra før!
I går blåste det fortsatt nokså mye, så vi valgte å bli her, i tillegg til at vi gruer oss til å komme oss ut av havnen igjen… Arklow er en søt by, og etter å ha sett det meste av den, fikk vi spilt 18 hull på stedets korthulls bane. Gøy å spille golf igjen.
Værvarselet for i dag er ok for vår videre ferd til Kilmore Quay. Så nå må vi bare hoppe i det, og prøve å komme ut fra plassen vår på en anstendig måte 
Vi har ikke hatt internett, så disse velvalgte ord blir skrevet på en internettkafe i nærheten. (Derfor mangler de tre siste i vårt alfabet, -men nå har yndlingsjenten i familien fikset det! )
Med alle mann på dekk, og ingen forstyrrende sidevind, gikk det lekende lett å bakke seg ut fra havneplassen vår. Alle var glade, og delfiner ble observert underveis. Vi startet seilasen i shorts, men nok en gang har det vist seg å være like vanskelig å forutsi vær og vind her i Irland som i Norge, så det blåste opp og vi hadde kuling midt i mot med til tider store bølger i dag også. En stund var det faktisk storm i kastene! Derfor var det ekstra digg å komme inn i den lune, lille havnen her i Kilmore Quay. Ble ønsket velkommen av både seler og havnevakt.
Etter å ha besøkt slottet i Carrickfergus fredag, kom det et værvarsel som hørtes lovende ut for vår videre ferd sydover. Avgang måtte da bli lørdag kl 12.00, for å få glede av tidevann og strøm. Vær og vind viste seg å bli svært skiftende, både hva skyer og retninger angår. Stille mellom bygene, og fin-fin vind i forbindelse med kraftige regnbyger. Alle trengte jo ikke å bli våte, så Ellen Margrethe styrte skuta, mens de andre koste seg inne med bøker og brødbakst. (Det ble servering på styrmannen også )
Ardglass var et koselig lite sted, med et yrende liv i havnen (svære seler og morsomme fugler). Våknet til skyfri himmel og vestavind søndag, og satte avgårde i 8-tiden. Flott bør de første timene, men så dabbet det av. Gøy det og, for da passet det å fiske. Etter litt var det plutselig drag i stangen, og Martin jobbet iherdig for å dra opp fangsten. Måtte være noe stort, for det var tungt. Spenningen var til å ta og føle på da vi etter ca 10 minutters iherdig innsveiving, skimtet noe i vannskorpen. Skuffelsen (eller forbauselsen) var derfor stor, da det viste seg å være en helt vanlig tangklase på kroken. Får jo ikke mer moro/spenning enn man lager selv, osv. Utpå formiddagen skyet det til, og med det kom det kraftig vind. Idag var det Martins tur til å bli våt, mens resten holdt seg inne. Det ble reving, fulle seil, motring, seil, reving og motring resten av veien til Dublin. Like før vi nådde havnen i Dun Laoghaire, hørte vi en nødmelding på VHF, vi hørte også at det dreiet seg om en norsk båt. Den var midtveis mellom Dublin og Ardglass. Det ble satt igang leteaksjon til sjøs (redningsbåt) og pr luft (helikopter), men etter noen timer kom det melding om at det var avblåst. Hva som skjedde og hvordan det gikk, vet ikke vi, men det var ganske ubehagelig.
Mandag formiddag tok vi tog inn til sentrum av Dublin, og travet rundt i en veldig hyggelig by. Det er planen for morgendagen også, skal bare få besøk av en som skal se litt på kartplotteren og autopiloten på morgenkvisten. De er litt ustabile, og snakker ikke alltid så godt sammen. (Instrumentene altså)
Skal si vi er heldige, som bor i et så trygt og godt hjørne av verden! Det fikk vi en god påminnelse om i Belfast idag. Vi tok tog fra Carrickfergus inn til sentrum. Der praiet vi en drosje som kjører guided politisk-historisk tur. At det er to sider av historien, var han flink til å formidle.
Vi begynte med å se oss om i en av de britiske delene av byen. De hadde bare noen dager tidligere feiret sin Orange fest, og det hang derfor fortsatt ekstra mye britiske flagg rundt i gatene. Veggmaleriene som preger husveggene på begge sider av konflikten, illustrerer viktige historiske begivenheter, eller helter som har ofret seg for sin sak. Det er satt opp en skyhøy mur mellom bydelene, for å forhindre at man blir bombardert med stener eller brannbomber. Til tross for det, har de som bor nærmest muren, “helgardert seg” med ekstra gitter på husene sine. Trivelig… På den irske siden av muren fant vi flere gatenavn skrevet på irsk. Konflikten sett fra deres side, dreier seg om britenes innblanding og okkupasjon av irenes land. Det var gripende å høre guiden fortelle om hvordan menneskene her lever, og at de fra barnsben av lærer om hvor fæle “de andre” er. De har hver sine skoler og sykehus, mens byens politistyrker nå er ca 50-50 av protestanter (briter) og katolikker (irer). Dette mente guiden har ført til roligere forhold, og han mente at ting stort sett fungerer ok som det er i dag. Han ga media endel av skylden for å hause opp i konflikter, men dette mente han også var blitt bedre.
Etter alle dagens store inntrykk, spiste vi lunsj på en trivelig pub, før det ble tid til litt shopping. (Mest vindus shopping, da) Blir slitne av det og, så da var det bra vi fant en Starbucks 
Vi setter stor pris på alle kommentarer på bloggen, det er like spennende hver dag Vi har hatt mye dårlig nettforbindelse, så det er ikke alltid vi får lagt ut det vi har skrevet. Bilder kommer ofte senere enn teksten fordi nettilgangen må være stabilt bra for å få lagt de ved.
Etter å ha studert tidevannstabellen og værmelding nøye, hadde vi funnet ut at det var best å komme seg av gårde kl 08.00. Strømmen i vannet kan bli såpass kraftig her, at de lokale sier det ikke er vits i å dra ut på feil strømretning. Det var igrunnen nokså vindstille, så motoren gjorde nytten det meste av turen. Hadde noen kraftige regnbyger underveis, og med dem kom det fin vind, men alt i alt stille vann (strømmen med oss), en litt sjenert delfin og nybakte scones Grei skuring, m.a.o! Vi fikk noen venner i Airdshaig, og de ga oss tips om diverse havner nedover til Kinsale. Det er deres egen plass vi låner nå, her vi ligger i Carrickfergus, rett utenfor Belfast. Her er det en flott båthavn, med alle fasiliteter. Ludvig og Gustav har sett Public enemy på kinoen like ved, og alle er glade.
Da har vi fått gjort litt mer av det vi ønsket her i Skottland. I går besøkte de tre eldste av oss Springfield destilleriet, og fikk en god omvisning og forklaring på hvordan Whiskey blir lagd fra a - å. Etterpå var det smaksprøver, for å finne ut hvilken variant som passet våre ganer best. Heldigvis var vi ganske enige, så det holdt å kjøpe med seg en flaske til en normal pris. (De hadde en på hyllen til 50.000 £!) I dag tok vi en tidlig buss til Peninver, hvor vi hadde avtale om å få låne hester for å ri. Vi kom til en gård med en fantastisk utsikt mot Arran. Vi hadde kanskje sett for oss at vi skulle gallopere innover heiene, men da hesteeieren hørte at det var så som så med vår erfaring på hesteryggen, ble det en litt mer moderat tur, med følge, i nærområdet. Føler oss ganske utlært nå, så neste gang vi leier hest… Bussene går ikke så ofte i disse trakter, så vi fikk en fin spasertur tilbake til Campeltown. Spill og annen underholdning nå, vi er klare for å kaste loss kl 08.00 i morgen tidlig, da seiler vi videre til Belfast.
Med værmelding som sa at vind og vær ville forværre seg kraftig utover dagen, måtte vi revurdere planene om å besøke øya Arran. Kjentfolk sa det ikke ville være noen gunstig havn å finne der med disse værutsiktene. Med stormvarsel de kommende døgn, fant vi ut at det var fint å finne en havn der det var et og annet man kunne ta seg til på land, og Campbeltown ble løsningen. Vi hadde en fin tur hit, passerte bl.a Arran, med sine høye fjell og dype daler. Været tok seg kraftig opp på vei inn i havnen, og det føles bra å ligge trygt (?) og godt fortøyet i dette været. Om det ikke akkurat blåser hatter og høy, så krenger vi like fullt som i frisk slør. Vi har kost oss med taco-middag og Titanic-film til dessert, for de av dere som har vist interresse for kostholdet vårt
I går var det ikke mye å skrive hjem om! Nina, Gorm og Marius forlot oss, og vi brukte resten av dagen på å summe oss. Innlegg fra Anonym kritiker satte litt futt i oss, det ble diskusjoner og grublinger Idag våknet vi opp til sol og vind fra nord-vest, noe som er perfekt for videre seilas mot syd. Med bare genoa, holdt vi stort sett en fart på 7-8 knop, men tidvis var det motstrøm på 3 knop, og farten ble deretter. Gøy å se hvordan sjøen oppfører seg i mye motstrøm. Vi bestemte oss for mer kanalferie, og siktet oss inn på Crinan. Kanalen som går herfra til Ardrishaig er mye smalere enn Caledoniakanalen, enkelte steder for smal til å møte andre båter. Med vinden inn bakfra er det om å gjøre å holde hodet kaldt! Det klarte vi, og vi fant en liten, trygg havn i Dunardry.
