Det er mye liv og røre i bukten her på lørdager og søndager, med regattaer og kajakkrace og muntre tilskuere.
Oreste og vennen hans, Serafin, hentet oss litt ut på formiddagen i dag i Serafins flotte Buick fra 1952, med original åttesylinders motor. Han jobber som mekaniker, og det var liten tvil om at dette var hans store stolthet (med god grunn).
Vi ble først kjørt ut til fortet El Morro. Det ble bygget av spanjolene fra slutten av 1700-tallet (det tok 70 år å bygge), og ligger flott til m.h.t. å beskytte innløpet til Santiago. Imponerende arkitektur med flotte detaljer, tegnet av en italiener.
Videre gikk turen til en enorm kirkegård der krigshelter og andre nasjonale helter blir beæret med en plass. Det er et flott område med mye marmor og vakre skulpturer. Hver halvtime på dagtid kan man få med seg et vaktskifte av soldater som står ved graven til José Marty. Han er en stor poet og folkehelt her på Cuba, og alle skoler har en statue av ham.
Plaza de la revolución ble besøkt og Moncada kasernene. Her prøvde Castro og noen venner seg på et kuppforsøk mot Batista, men det var mislykket, så Fidel stakk til fjels og gjemte seg, men ble senere fengslet. Det er kulehull i ytterveggene som skal illustrere angrepet fra brødrene Castro, men de er ikke ekte…
Etter en fin dag i Santiago med masse nye inntrykk, bar det tilbake til marinaen. Vi fikk en drink ombord hos Luc og Delphino, før vi spiste middag hjemme hos Pedro og familien. De bor rett ved marinaen, og har restaurant hjemme hos seg, i tillegg til at de kan være behjelpelige med å skaffe frukt, grønnsaker og evt. fisk. Nok en gang har vi opplevd cubansk gjestfrihet og sjenerøsitet.
I morgen seiler vi videre vestover.
Vi bestilte en taxi som skulle plukke oss opp i marinaen om formiddagen, men det tok vinter og vår før noen bil kom. Vi satt og ventet i marinaens restaurantområde, og da fikk vi med oss fantastisk musikk fra et husorkester som pleier å spille her på formiddagene.
Første stopp på byturen ble Hotel las Americas, for ryktet skulle ha det til at de har internett. Den gang ei, så vi gikk videre til Hotel Milia Santiago. Dessverre fikk vi ikke lagt inn noen bilder på bloggen, da brukernavn og passord ikke virket med det vi trodde (?) Cubanerne selv har ikke tilgang til inernett, annet enn i jobbsammenheng.
Videre tok vi så en bil til Parque Cespedes, som omkranses av byens katedral og Casa Velazquez, som sies å være et av de eldste husene på Cuba. Etter pavens besøk på Cuba i 1996 er kirker og katedraler igjen åpne. Da vi sto og beundret plassen og de flotte bilene som cruiser rundt her, kom en hyggelig fyr bort til oss. Han heter Oreste og snakker godt engeksk. Han fulgte oss rundt i byen de neste timene, fortalte oss om historie og tok oss med til steder vi ikke ville funnet selv 
Vi fikk også gode råd om hva vi burde få med oss på kveldstid, og vi gjorde avtale om en rundtur i hans venns Buick til andre severdigheter i morgen.
La casa de Traditiones er en bar Oreste hadde rådet oss til å besøke på kveldstid. Der er det daglig et 4-5 mannsorkester, og gjester som ønsker det opptrer med tradisjonelle sanger. Om kvelden dro vi inn igjen til byen med Bill og Lizzie, og vi ønsket å ta en matbit før vi besøkte baren. Vi ble geleidet til et privathus av en som jobbet i Casa de la Traditiones, der vi etter en avtale mellom eieren og han som fulgte oss dit, ble ønsket hjertlig velkommen inn til en fantastisk terrasse på baksiden av huset. Her var det ett bord for fire, ved siden av et woodo-alter. De fleste på Cuba er katolikker, men endel har gammel afrikansk tro. Måltidet Cuqui y Familia tilberedte for oss var utrolig velsmakende og vakkert dandert, og vi var så glade for ikke å ha oppsøkt et mer typisk turiststed! Det var intrressant å låne toilettet. Da gikk man gjennom et rom som hadde kjøkkenbenk langs en vegg og dobbeltseng i resten av rommet. Dopapir er nærmest ikke eksisterende her, så det må man alltid ha med seg. Ellers er det ingen fordel å være alt for fin på det…
Tilbake i Casa de la Traditiones hadde vi en fin-fin kveld med nydelig musikk, dans (vi har nok ett og annet å lære på salsafronten) og hyggelige mennesker
