El Mar

Det gikk veldig greit å sjekke ut fra Cuba, og Marina Hemingway. Vi fikk delt ut de siste sepene vi hadde og noen klær vi hadde vokst fra (!), og det gjorde kanskje saken enda mer effektiv Vi kastet loss kl 8.30, og vinket farvel til dette vakre landet mens solen fortsatt gned seg i øynene og kastet sine varmende stråler over Havana.

Det var bra med vind og sjøen flat, så det ble god båtfart. Etter 4-5 timer dabbet vinden av noen timer, men vi hadde funnet Golfstrømmen så farten holdt seg bra også pr. motor. Utover dagen blåste det på igjen og om ettermiddagen lå farten rundt 10 knop, enda det ikke blåste mer enn rundt 14 knop. Vi hadde mellom 2 og 3 knops medstrøm nesten hele resten av veien.

Det var flere vi møtte i Havana som gjerne ville bli med oss over til Miami, men av blindpassasjerer så vi bare en due som trengte å hvile seg noen timer på dekk. 30 nautiske ut fra Cuba trodde vi masten skulle gå fløyten, da et coastguard-fly kom ut fra intet, “sniddet” oss før det forsvant i det blå!

Frivind i Norge hadde nok en gang gitt oss en veldig presis vær- og vindvarsel, og vi visste at vi måtte komme frem før 14.00 i dag. Været vi ville unngå var vind opp i 40 knop og mye lyn og torden. Dette fikk vi oppdatering i natt om at beveget seg raskere enn antatt, så ny “deadline” ble kl 11.00. Det skulle vise seg å holde litt for hardt, vi hadde rundt 7 nm igjen da det slo om fra 10 knops vind til 48 i løpet av et blunk. Vi var jo heldigvis beredt, så seil var berget, og med så kort vei inn til land håpet vi at lynene ville velge en av skyskraperne og ikke oss…

Det var litt spennende om vi ville klare å kjøre inn til marinaen, for sjøen var stor og krapp, og styringen på båten dårlig med storm inn fra siden. Heldigvis roet sjøen seg jo nærmere innløpet vi kom, og med coastguard på VHF’en føltes det greit.

Nervøsiteten i forbindelse med innsjekking her (ryktene sier det ikke alltid er populært å komme fra Cuba), viste seg å være ubegrunnet. Etter en telefon med diverse passopplysninger, trenger vi bare møte opp på imigration office i løpet av 24 timer. (Så vi kunne altså hatt med oss flere blindpassasjerer.)

Da regnet roet seg dro vi inn i shoppingdistriktet her på South Beach. Litt av et utvalg i forhold til hva vi er vant til! Kinobesøk ble det også, før sushimiddag. Havneavgiften orker vi ikke tenke på; her koster en natt det samme som en uke i Havana!

Etter endel om og men kom vi oss avgårde i leid bil. Ikke nok med at tollerne skulle sjekke hva vi evt hadde smuglet med oss i bagasjerommet før vi fikk kjøre ut av marinaområdet, men med 33-34 grader i lufttemperatur føltes det prekært med aircondition i bilen. Den virket ikke i den første bilen vi fikk, dermed måtte vi kjøre til et annet utleiested og vente litt før vi endelig fikk vår flotte Geely. TTT (ting tar tid), men alle er vennligheten selv, og vi har fortsatt ganske god tid, så da så.

Vi fant frem til motorveien som går sydvestover, og fulgte den et par timers tid. Det var stort sett veldig fin trefils vei i begge retninger. Det meste av tiden hadde vi veien for oss selv, med unntak av en god del haikere, noen kuer og geiter. Etter dette fulgte vi en mer humpete og svingete vei opp til Viñales.
 
Viñales ligger i en fantastisk frodig dal, der jorden er mørk rød og  fjelltoppene ligger drysset rundt som sukkertopper. Det har tidligere vært et enormt kalkstensplatå her, som gjennom millioner av år har blitt vasket bort pga elver under bakken. Bare de harde kalkstensøylene står nå igjen, og disse kalles mogotes. Det er et nettverk av grotter/ganger og underjordiske elver gjennom mogotene. 
 
Rolf og Bjarne hadde tatt turen hit da flyreisen deres hjem ble utsatt en uke, og hadde derfor gitt oss en presis veibeskrivelse frem til et veldig hyggelig og pent Casa Particulare i en av Viñales få sidegater. Vi fikk to store rom med hvert sitt bad, og et vertskap som ikke visste hva godt de kunne gjøre for oss.
 
Maria, Sofia og Katrin hadde tatt buss hit tidligere på dagen og bodde hjemme hos en annen familie. Vi møttes på en kafe, før vi fikk servert et bugnende fiskemåltid i casaen vår før vi gikk tidlig til sengs.
 
Frokosten vi fikk servert neste morgen kan matche de beste hotellers. Kvelden før hadde vi gjort avtale med en hestemann om en ridetur innover i dalen. Dette skulle bli andre boller enn rideturen vi hadde i Skottland, med veltilpasset sal, stigbøyler og hjelm, enda vi da bare skulle leies rundt på tur. Nå var det bare å hive seg på hver sin hest før Aniel ga dyret et klaps på baken, og avgårde fór vi! Enkelte av oss rakk ikke ned til stigbøylene, - noe som rumpene våre bar tydelig preg av etter vår femtimers tur…
 
Vi stoppet hos en kamerat av Aniel som dyrker tobakk, og fikk lære mye mer om hvordan denne produksjonen foregår. Bladene høses inn i februar/mars, så på denne tiden dyrker de andre planter på jordene. Vi fikk likevel se en plante, med nydelige rosa blomster, og fikk se frø fra frøkapslene. Frøene er på størrelse med et sukkerkorn, og hvert av dem blir en ny plante. Disse strøs på en liten jordlapp om høsten, og etter en måneds tid er de store nok til å plantes om med 30 cm avstand. En tobakksplante kan deles i fire deler, der de øverste bladene brukes til Cohiba, som er sigarer med mest smak, bladene under brukes til Montecristo mens den mildere typen Romeo og Julie, er fra bladene under dette igjen. Bladene nederst på tobakksplanten brukes til produksjon av sigaretter. De inneholder100 % av tobakkens nikotin fordi hele bladet brukes, mens sigarer bare har rundt 30 %, da bladnerven fjernes. Tobakksbøndene får beholde 10 % av tobakken selv, mens resten går til staten.
 
Etter å ha fått ananas og guarapo å drikke, kjøpte vi med oss endel selvproduserte sigarer før vi red videre til en grotte. Hele turen gikk mellom jorder der bøndene pløyer marken ved hjelp av okser, og høster inn ved hjelp av hakker. Romantisk for oss, men et slit for dem. Vi gikk innover en lang grotte som endte i en liten innsjø. Endel valgte å bade i det kalde vannet. I grotten går man forbi mange flotte dryppstensformasjoner.
 
Da vi hadde travet tilbake til utgangspunktet, var det mang en sår rumpe/lår. Deilig med en liten siesta i casaen før nok en deilig middag. Etterpå møtte vi de svenske jentene på en salsa club. Utrolig fasinerende å se de lokale svinge seg, og nokså frustrerende å føle at man ikke eier rytme og de riktige moves!
 
Idag har vi besøkt Cueva del Indio, en grotte litt lenger inn i Vicente-dalen, der man først går et stykke gjennom grotter og etterpå blir kjørt et resten av veien med motorbåt. Her var det høyt under taket og kunstig opplyst. Mye flott sten i tillegg til en og annen flaggermus

Vi hadde en flott biltur tilbake til Havana på små veier oppe ved kysten. Vårt Cuba-opphold blir litt kortere enn ønsket fordi det er meldt om noen ugunstige fronter f.o.m. 27. april, så vi finner det best å komme oss over til Florida før det været kommer. Tilbringer morgendagen i Havana, før vi kaster loss søndag morgen.