S/Y Hilde

Etter å ha seilt ut fra Mandal i liten østlig kuling, sol, blå himmel og ei bør som vi nesten bare hadde håpet på, økte vinden til stiv kuling utpå natta. Sjøen ble litt grovere etter hvert uten at det påvirket HILDE. Hun storkoste seg og lot oss få en herlig følelse av å sveve utover havet.  Utpå morgenen minket vinden for så å forsvinne helt utpå ettermiddagen. Da ble det fiske, (makrell), bading (tett do), litt småsying på storseilspileposene, middag og starting av motor. Den gikk for øvrig i ett til vi kom til Inverness, tilsammen 40 timer.

Det var spennende å passere byer av oljeplattformer og på morrakvisten lørdag fikk vi besøk av fire-fem delfinlignende fisker som jeg tror var Niser. Vi ankom Inverness søndag morgen og fikk vi oppleve hva motstrøm er. 5knop i mot ved innseilinga og det var godt vi hadde noen ekstra knop å gi på med. Ved flo sjø gikk vi inn i de to første slusene og la oss i en koselig marina i i østenden av Caledonian kanalen. Det var rart å bli løftet opp til nye høyder og enda rarere å kjøre innover ved siden av plenene til folk. Her ligger vi enda og drar ikke videre før Bill og Jane (Hildes svigerforeldre) kommer på onsdag.

Inverness er en koselig by og mye større enn vi hadde forventet. I dag har vi vært rundt omkring og fått med oss litt av dagliglivet inkludert pubene. Vi har hatt problemer med internettforbindelsen men håper vi nå er på lufta.

Hilde er enda på sykehuset med lille Aurora aurora-bilde-3.pdfså Reidun avventer å reise nedover til Hilde kommer hjem. Når det blir er enda litt usikkert og det ser ut for at Reidun og Jane blir med gjennom hele kanalsystemet til vestkysten.