S/Y Hilde

Portugal har vist seg fra sin beste side og vi har funnet en flott marina som må være en av de billigste på denne delen av kysten. Her er vi samlet mange norske båter, noen på vannet på tur videre sørover som oss, og noen på land for å overvintre.

På land står “Godthåp” som vi traff på Islas de Cies og en båt fra Mo i Rana LAZY DAYS som ser forlatt …?? ut og klar for vinteren. 

Vi er fremdeles sammen med MANGO og BALERO og i går kom TOM B, med Per og Sissel som vi møtte på AkerBrygge før vi dro fra Norge. Det blir vel ikke lenge før TEKLA kommer seilende inn. Det gjorde ekstra godt da vi fikk txtmld fra RUFFEN og fikk høre at de var kommet frem til LaCorunia.  Ja, som dere skjønner er vi en hel flåte som er på vei sørover og flere kommer etter. Til AMOR FATI, TEMPEST og EMBLEM: Joda…dere kan glede dere til å komme ned til varmen….. selv om vi utpå kveldene setter på varmern. Turen til “klubben” er heller ikke å forakte. Og så ble det en tur inn til byen 

Póvoa de Varzim er en by på størrelse med Drammen og er så langt vi har klart å finne ut, en by hvor tursimen begynner å finne fotfeste og hvor utbyggingen  derav er langs strenden og kysten. Det er fine badestrender her men på kveldene og nettene kommer tåka og tåkeluren fra fyret synger sin varselsang hele natten mens livet på byens Casino ikke virker å merke dette. (Her skulle du vøri Asbjørn)

Lenger inn i landet er det “gamlebyen” og landsbygda med historisk bygninger og den fattige begyggelse i Portugal som vi har hørt om men ikke sett så mye til. Her ligger også de store supermarkedene med all verdens utvalg til en brøkdel av prisen av det vi er vant med. Men hva trenger vi mer av….? Kanskje de har noen dubedingser vi ikke har? Joda, i dag har Skipper’n løpt seg en tur og var innom et av disse og fant et strømagregat som kanskje skal ombord. Noen ord fra et kjent bokverk…

Póvoa de Varzim (pron. IPA: [’pɔvuɐ dɨ vɐɾ’zĩ], local pron. [‘pɔβuɐ dɨ bɐɾ’ziŋ]) is a Portuguese city in the Northern Region and sub-region of Greater Porto, with a 2006 estimated population of 66,216 in its municipality and 42,396 in the city proper.^[1] It is located in a sandy coastal plain surrounding Cape Santo André, halfway between the Minho and Douro rivers.

Permanent habitation in Póvoa de Varzim dates back to around four to six thousand years ago; around 900 BC, unrest in the region led to the establishment of a fortified city. The ocean has always played an important part in its culture and economy, initially through maritime trade, and later through fishing, leading it to acquire a Foral in 1308 and consequently to become, in the 18th century, the main fishing port in northern Portugal.^[2] Since the late 19th century, its large beaches have helped it become one of the main tourist areas of the region.^[3]

Póvoa de Varzim is one of the few legal gambling areas in Portugal, and has significant textile and food industries.^[2] The town has a rich seafood cuisine, and retains ancient customs such as the writing system of siglas poveiras and the masseira farming technique. Póvoa is home to three national monuments: the thousand-year-old Church of São Pedro de Rates, one of the main medieval Romanesque buildings in Portugal; the Aqueduct of Santa Clara; and the Manueline pillory of Póvoa de Varzim, built in 1514 to commemorate the municipal emancipation of Póvoa de Varzim.

Porto

Byen Porto ligger bare 30km unna og i går dro vi sammen med MANGO med metro’n for å se Porto. Det ble turistur på oss, i åpen buss og i historisk rute med guide. På denne måten fikk vi “sett” byen i løpet av to timer og fikk et inntrykk av rikdom og fattigdom. Den fattige og gamle delen av Porto er som å oppleve en gammel film fra latinamerika. Dessverre ble det ikke tid til å besøke portvinprodusenter som det sikkert er et femtitalls av. Våre venner i BALORO tok denne vrien og hadde en utsøkt dag med utflukter til portvinsrancher og dertil svaking av portvin. Vi lurer veldig på om vi burde ta en tur til, for enda har vi ingen planer om å dra videre.

Her får dere en liten smakebit av turen.

Vi måtte jo ha lunch  og denne karen prøvde å lure oss men klarte han det? Selvfølgelig ikke og derav ble regningen nesten halvert!  Denne jenta slapp noen brødbiter på gaten og …vips…

 Rådhuset i Porto og plassen foran ga følelsen av en gang en utrolig rik by. Og det skulle komme flere gigantiske byggverk, kirker og statuer….   . Midt i parken sto et enormt frihetsmonumnet som dessverre blir lite på bildet gjennom parken.  Broen over elven som deler Porto er konstruert av samme mann som konstruerte Eifeltårnet Gustave Eifell,. Mange av bygningene var flisbelagte og noen hadde “frescomalerier” på fasadene. . Vi var tydeligvis i det penere strøk av byen men midt oppi denne delen lå det også noen orginale og koselige restauranter. Vel nede ved havet/stranden fikk vi se hvordan de hadde forsvart seg. . Disse to personene var egentlig ikke med på denne turistturen…, og mer forsvarsverk …. Det er ikke bare hjemme vi har store broer(Klaus)  og nydelig var den i solnedgangen . Båtlivet tok vi ikke del av  men mere religiøse hus og veggmalerier ble det  Så fikk vi et inntrykk av hvordan det hadde vært å komme på egen kjøl inn til Porto  og gamlebyen åpnet seg… med “småhusbebyggelse” klint inn i fjellsiden. med tydelig forskjell på øvre og nedre del (som Mette bruker å si det om Solemskogen) Her ser vi over til portvinssiden hvor man virkelig kan få smakt av tusner typer av portvin…noe vi ikke gjorde.  Vel over på den riktig siden av elven var det portvin og turisme over alt  Porto sett fra portvinsiden med den gigantiske brokonstruksjonen rett over oss. . Broen vi kjørte over “Pointe Luiz” og hvor sentrum kunne sees fra  og hvor gatene bare ble smalere og smalere  .

Togturen tilbake til Póvoa de Varzim hadde nesten 30 stopp så de 30 km tok nesten en time og Elma fikk besøk av JonBlund.

Igjen takker vi alle dere som sender oss noen ord på e-mail og har forståelse for at dere ikke alltid vil legge ut disse på bloggen. Men, noen ord på bloggen om hvordan dere har det, er alltid hyggelig.

Gode og varme hilsner fra

Reidun & Finn

Baiona

Ja, det ble lenge før vi kom på lufta igjen med mer…slik vi skrev i forrige blogg, Ja så lenge at våre venner i MANGO måtte legge inn etterlysninger på bloggen!  Det har vært dårlige nettforhold der vi har vært og da prioriterer vi ikke å slite med nettsiden men nå er det ingen unnskyldninger. Nå er vi i Baiona og der har vi både nett og ellers det som vi måtte trenge av tørt og vått. Før dere får ta del av dette, vil vi ta dere med tilbake til LaCorunia og turen nedover hit til Baiona. Etter å ha fått ”egen” longside-plass i havnen etter midlertidig plass utenpå en fransk båt, møtte vi Lucia og Frans som vi tidligere omtalte som ”Hollenderne”.  i den Nederlanske båten, Dalwhinnie. De er også på langtur, 3-5 år, og vi fikk dele våre erfaringer med båt og vær og de har samme evne til å kose seg med god mat og drikke som oss. Over Biscaya fikk vi tett toalett…igjen…(vet nå årsaken) og det medførte bading på skipperen. Denne gangen i havnen og ikke ute i ”rom sjø”. Tykk og stivere stakefjær fra Frans medførte godt resultat og skipperen klatret opp skutesida og hang som i trapes på skutesida mens d …. forsvant i dragsuget ut havnen!!Vi ble i LaCoruna fra søndag 10 til torsdag 14 aug da det var meldt mye vind som og mye ”swell”, eller store bårår som vi vel ha sagt dæ heime på Herøy. Varslet sa 5m men de lokale som visste bedre sa at vi måtte regne med minst 10 meter og slik så det også ut da vi så utover storhavet. Vi roet oss derfor ned og var turister med kamera på magen og ryggsekk på ryggen. Dro på sightsing med forhistorisk smalsporet trikk og gikk byen på kryss og tvers.  Byen hadde utallige restauranter og etter mengden folk å dømme kan det ikke være mange av innbyggerne som spiser hjemme. LaCorunia har flere båthavner og i den nærmest sentrum fant vi TEKLA med May og Ernst fra Sortland. Verden er liten, da det viste seg at hun hadde hilsen fra Gøril, en venninne fra Myre i Vesterålen. De visste ikke hvor langt turen ville gå men de skulle være tilbake i Norge neste sommer så ruta ble til etter hvert. Vi hadde en god nordnorsk kaffestund den ettermiddagen. Senere på onsdag kvelden var vi på cafè nær torget og fikk med oss en flott konsert og danseoppvisning. Nå kunne vi sette seil vider sørover!Tidlig 14 aug 07.30 satte vi seil i retning av Camarinas 50-55nm sørover. Det så lenge ut for at vi måtte finne en annen havn da det ble en del humpetitt med bølger og vind fra ”feil” retning og mye skummelt farvann. Vi bestemte oss derfor å hjelpe til med motor for å få nok ”høyde” til å runde de mange odder nedover og slapp da å miste så mye høyde på kryssene.  En av disse oddene heter Cabo Finesterre som fra gammelt av er beryktet, nesten å kunne sammenligne med Stadt.

Dette lå litt i bakhodet på oss hele dagen, men det skulle vise seg å ikke være noe å frykte denne gang.  Navnet betyr noe i retning av ”dodens kyst” så det innbyr jo ikke akkurat til gledessener og sjøen kan være veldig grov i dette området selv i fint vær da det er 5-10 meters grunner langt til havs som det skummer over. Men vi hadde godt vær og kikkerten ble flittig brukt på toppen av bølgene for å se den utrolige golde Spanske kysten. Det er utrolig mye fiskebruk langs kystene, også her i Spania og det er lettere å treffe dem enn man skulle tro.

Ankom Camarinas, en liten fiskelandsby på kvelden og fikk en fin plass.

Lagde god middag og det ble en rusletur opp. Bestemte oss for å ordne ting i bank og handle neste dag men fredag var det helligdag, Jomfru Marias himmelfarts dag, og alt var stengt. Byen ble ikke sett i dagslys, kun fra sjøen. Dette var kun en sted for nattero og da vi hadde kontakt med den norske båten MANGO som lå et døgn lenger sør, bestemte vi oss for å nå dem. Fredag morgen 15 aug dro vi derfor videre med retning Portosin med mer varme i sikte.  Seilturen var fin og lette klær eller sågar ingen,  ble benyttet og solfaktor 50 ble omhyggelig smurt på. Motoren ble også denne dagen benyttet. Vinden var ikke i vår favør, men kong Neptun lå rolig å passet på. Portosin 15. augKom til havnen og fikk en hyggelig velkomst og med mange hjelpsomme hender. MANGO og BALORO med sine mannskap sto klar, og vi ble henvist til en plass ved siden av en Engelsk båt som lå rett ovenfor oss i LaCoruna. Tampene ble festet og det var hyggelig å snakke norsk igjen. BALORO er fra Danmark med to voksne Hans og Helle og 3 barn. Koselig ettermiddag om bord i MANGO før vaskemaskinen ble lokalisert og Finn satte opp klessnorer på kryss og tvers ute. Middag ble laget og  spist om bord og så ble det en liten tur opp til nattelivet hvor spanjolene med sine familier spiser middag som vi ville kalt nattmat. Da vi kom om bord var det god tørk og det meste ble tørt men været snur raskt og en regnskyll og masse vind utpå morgenkvisten resulterte i at klessnoren ble flyttet inn, mer tamper ble satt på og skipperen ble klissblaut. Webasto’en  ble satt på og vi sov videre!Avreise Lørdag 16 aug til Islas Cies.Vi dro sammen med MANGO og BALERO. Flott seiltur og deilig vær. Vi fikk tips om denne øyagruppen Islas Cies fra TEKLA og hadde bestemt oss for å ligge på svai. Kom frem i 20 tiden om kvelden og vi var snar av med klærne og stupe uti. 17gr, ikke akkurat varmt, men godt. Dusj og middag og med naboene på besøk til uti de sene natte timer. Våknet opp til sol og morgenbad. Elma på Mango ble 7 år og kl 11 var det kaffe og kaker om bord hos dem. De hadde dekket på og vi var 5 barn og 6 voksne. Frode hadde laget forlengelsesplate på bordet ute og jeg tror skipperen har en plan til vi får besøk om bord. Silas Cies er et nydelig område og et natur reservat med strenge bestemmelser. Det er stier og faste badeplasser og det er ikke lov å ta med skjell eller noe fra øyene unntatt søppel som alle tar med seg det de bragte inn. Med andre ord rent og pent. Vi rodde til stranden og fikk en flott gå tur og soledag. Det går passasjerbåt fra fastlandet ut til øya og mange campet. På rusleturen observerte vi 3 spisesteder. Baloro dro til byen Baiona men vi bestemte oss for å bli. Vi sparte havneavgiften og anså oss å få ”gratis” middag og bestemte å innta den på restaurant Playa de Rodas. Vi tenkte å ta tidlig kveld og ankom litt etter klokken syv, men skjønte raskt at nattelivet i Spania begynner etter 21.00. Middag ble servert 21.30 og vi feiret Elma nok en gang. Barn ble trette men mat gjør underverker. Gikk langs stranden og fant våre gummibåter og rodde hjem i mørket. Vi lærte oss imidlertid at heretter setter vi på ankerlanternen når vi ror i land. Etter en god natt søvn ble det jobbing på skipperen og 1 styrmann skriver reisebrev som sendes når vi kommer i havn. Turen gikk inn til Baiona via et trangt farvann med mye brenninger og til en havn med mye ”gynging” ettersom storhavet reise seg litt utover kvelden . . Nb! Sjøsyken er over og jeg tror det var en lett variant.Baiona er en gammel by og har mye historie å formidle. I dag har vi vært rundt og fått med oss litt av gamlebyen, festningen og området rundt og selvfølgelig Supermercado. Det er et yrende cafeliv også her og det ble en god fiskelunch på oss. Sol og sommer har det vært (på dagen) men utpå kvelden har det vært godt å sette på litt varme om bord.  Et fenomen her nede er en spesiell fisketype som finnes i de fleste havnene og som går i store stimer og renser vannet. Dritt-fisk kaller de det her, og selv om fisken ser utrolig fin ut spiser man den ikke. 

En liten ekstra hilsen til vår Stine med dette bildet fra en cafe de systue… Her var det maler, “kropper”, knapper og taket var dekket med gamle symønstre. Dette skulle du ha sett!

Ha det riktig bra og så håper vi at dere skriver noen ord til oss. Det er veldig hyggelig med nytt hjemmefra. Hilsen Reidun og Finn

Vi er fremdeles hos Hilde, Will og Aurora og “HILDE” ligger godt fortøyd i Portishead. Nå er vi begynt å studere været i forhold til videre seilas mot Spania men har enda ikke bestemt noen avreise.

Vi har også lagt ut bilder og litt historie fra Belfast på hovedsiden “Opplevelser” for de av dere som ønsker å ta del av historien.

Hilsen oss