Vi var pa Martinique….en ny refleksjon

Martinique ble oppdaget av Columbus i 1502 og er i dag Fransk og språket er derfor fransk og kreolsk. Vi følte vi kom til Europa da vi kom i land. Det var utrolig mange som lå på anker ute i bukta. Det var ikke lette å få havneplass fordi det var mange katamaraner, utleiebåter som lå inne, samt de som skulle reparere noe på sine båter.Baater paa anker og boeyer Katamaraner klar for charterReservasjon i god tid er derfor nødvendig, men vi hadde flaks…. og fikk plass. Menneskene vi møtte snakket dårlig engelsk og alle smilene og hilsene vi hadde fått på de andre stedene vi hadde vært, var ikke så lett å lure frem her.

Vi hadde som tidligere fortalt med oss Olaug og Magnar med venner. De skulle reise hjem samme dag så vi gikk til den kommunale piren i Le Marin for å sette dem av. Vi var da så heldige å få legge oss ved siden av en finsk båt, en Finngulf 46 (Cara Mia)Cara Mia og der ble vi liggende 1 uke. Den finske skipperen Kristoffer med ny kokke ombord lå der og ventet på gjester. Han var godt kjent etter å ha seilt i Karabien mange aar og det var mange gode tips aa faa. Vi koste oss godt sammen med dem.

Vi vasket båt, handlet og fikk sett øya. Selv om vi laa nesten i fiskehavna var vi glad for aa ligge saa godt. FiskeflaatenLandsbyen var preget av eldre bebyggelse og vi ruslet rundt og fikk med oss det meste der, Ruslet gatelangsblant annet en gammel kirke. En kirke igjen

Ny bebyggelse var også i området så det var tydelig at marinaen var et trekkplaster. Alt til baatVi ruslet rundt i havnen og sandelig der så vi et norsk flagg. Det var Abim fra Ålesund med Bjørn Inge og Aud om bord.Bjoern Inge Vi fikk flere hyggelige dager sammen med dem med god mat og drikke.

Vi tok en taxibuss til Fort de France, som er hovedstaden på øya. Turen tok 1 time så vi fikk sett litt av øya. Himmelen åpnet seg på store deler av denne turen så vi løp rundt  i gatene mellom hver byge. Hvite roser

Vhf`en er god å ha og plutselig hørte vi at Mango var på tur nord, med Frode, Tone og  barna. Vi bestemte oss da for å vente på dem. De var nå på vei nord og vi skulle seile sør. Vi fikk en koselig ettermiddag og kveld sammen med dem foer vaare veier skiltes for denne gang.

Dagen etter kastet vi loss og satte kursen soer og tilbake til St Lucia.

Der traff vi igjen ABIM og …..det ble en reiseskildring til..

Reidun & Finn

0 kommentarer til “Vi var pa Martinique….en ny refleksjon”


  1. Ingen kommentarer

Skriv en kommentar