S/Y Hilde

Vi har ikke faatt havnesyken, om dere lurer paa hvorfor vi ennaa befinner oss i samme bukt paa Grenada. Kanskje fordi vi liker oss her, kanskje det er av praktiske aarsaker da det er lett aa komme seg til “hvorsomhelst”, eller saa er det bare at vi ikke har tatt opp ankret? Og som dere da skjoenner, holder ankret oss godt paa plass og innen vi har bestemt oss hvor vi skal dra, ja ….saa er vi altsaa fremdeles her.  Men, vi har da vaert noen andre steder i mellomtiden…..

Paa onsdag og torsdag var vi i Venesuela for aa forberede den videre reisen. Det er vel aa overdrive litt at vi var der fysisk, men formelt var vi der….og vi ble oensket ordentlig velkomne til Venesuela og til det venesuelanske konsulatet. Hvorfor saa dette besoeket? Jo, vi fikk slik det ofte er med forberedelser, for forberedeler skal jo gjoere det som skal komme etterpaa noe enklere, vite av seilervenner at uten visa til Venesuela, …mulig senere troebbel. Og troebbel vil vi jo ikke ha, saa hva maa vi saa gjoere. Skipper’n maa ha visa og HILDE maa dokumenteres. Hva med styrmannen, kokken og alle de andre ombord? Nei de trengte ikke noe visa, sa vaare seilervenner. Men, som saa mange ganger foer erfart.  Naar tiden kommer….saa forteller den hva som er virkeligheten og den var en annen. Hva maa saa til?

For visa maa det to passbilder, skjemaer, innbetaling til bank, venting, busser, koer, mere venting og “vips” saa var det et tykt og flott nytt ark i passet til skippern med varighet ett aar. Hva med de andre ombord? Jo, hvis det var en styrmann ombord saa maatte ogsaa hun ha visa. Nei, nei, vi har bare en kokk ombord!  Javel, da trenger hun ikke visa. Men,… vennligst fyll ut disse skjemaene likevel???? Stillhet……Hva??? Fylle ut hva da? Visa likevel? Neida…., Skjoenner ikke??!! Maa kokken ha noe likevel. Jada, men hun slipper aa betale visagebyr, slipper bilder, hvis hun da ikke tilfeldigvis har et bilde aa avse? Vi lager et “turistkort” med varighet 90 dager til henne. Ohsj…..ok…og stillheten senket seg igjen over flere skjemaer. Vi sparte 80EC og passfoto paa tittelen til Reidun. Foer vi ser hvordan dette har innvirkning paa ankomsten til Venesuela, kan vi ikke gi annet raad til de av dere som har tenkt aa foelge etter i vaart kjoelvann, enn aa ta dette til etterretning og foelg med paa reisen…

St. George

Er den stoerste byen paa Grenada og oeyas kommersielle havn og kommunikasjonssenter. Fra Prickly Bay er det en kort halvtimes gangtur opp til hovedveien og der kommer det private “minibusser” med raeggimusikk, tuting og roping etter passasjerer saa ofte at ventetiden er bare minutter. Disse suser saa inn til byen og stopper paa bussterminalen som ligger like ved den store ferge/cruisskipterminalen.. Her ligger ogsaa fiskemarkedet og noen smaa groensaksvogner.

Det store groensaksmarkedet ligger midt inne i byen et “steinkast” lenger borte, og der saa det ut for at man kunne faa det en trenger.

Vi kunne sikkert skrive mye om byens historie, men velger denne gangen bare aa vise vaare inntrykk av de mange smale og bratte gatene, hvor det i enden av en lang bakke sto en “tom” kirke.  Men vi fant ogsaa en kirke som var i bruk…

gammell og ny bebyggelse er plassert side om side og det virker jo bisarrt aa se levestandaren saa forskjellig og i slik kontrast,,

kirkegaarden var plassert paa et av de hoyeste punkt av byen, Mon tro om det var for utsikten……

fortet hvor politiet og politiskolen holdt til, og hvor det saa ut som om det var lenge siden noen hadde vaert her…

idrettsstationet langt unna hvor vi saa og hoerte parade og musikk,

fergehavnen med besoek fra den norske ferga Melfjord fra Carriacaou,

seilerhavna med gode ankringsforhold og noen marinaplasser men uten badevann. 

Byen er absolutt verdt et besoek og for kunst-og historieinteresserte, maa dette betones som et lite Mekka. Til slutt maa vi jo ha noen oppstillingsbilder for dere….

Etter bybesoeket fant vi vaare seilervenner EQUINOX og SUNBIRD  liggende innerst i Lagun Bay marina og det ble en stopp med middag og hyggelig samvaer. EQUINOX er en skotsk baat som seiler samme vei som oss og vil faa norsk manskap ombord (Jan Erik) naar de kommer til Panama. SUNBIRD ser vi nok ikke mer til foer vi eventuelt treffer dem igjen i Middelhavet naar vi naa en gang kommer dit.

I gaar traff vi igjen en norsk baat som gaar i charter her nede og fikk en koselig hjemlig prat. I loepet av natten har det ogsaa ankret opp en norsk  seilbaat av Collin Archer type, like bortenfor oss, men som vi enda ikke har hilst paa. Saa dere forstaar det er flere enn oss som snakker norsk her borte, enten det er i egen eller leid baat de kommer.

Haaper dere har foelt litt paa stemninga sammen med oss.

Reidun og Finn