S/Y Hilde

Det ble ikke rom sjoe videre…som vi skrev i “Los Roques”.

 Vi fikk en e-mail fra noen seilervenner som ligger noen dager foran oss, med gode anbefalinger om et sted vi burde besoeke, vi saa oeyen, Francisquis, utrolig vakker omgivelse og bestemte oss for aa gaa inn igjen. Og vi angret ikke.

Nok et “rev” med nydelig ankringsmulighet og det hadde flere enn oss funnet ut……. Bukta, Cayo Frances, var godt belagt med store cabincruisere. De fleste med mannskap ombord, og det saa ut som eierne hadde forlatt dem der! Det har jo vaert fridager, Karneval tid, saa naa er de nok tilbake til fastlandet. Pa El Grand Roque som er hovedoyeya i Los Roques, er det flyplass og der hadde nok de fleste dratt fra. Flystripa er ikke lenger enn at vi trodde at her maatte det bare vaere smaafly, men saa kom det et “kjempefly” og ned gikk det. Da det lettet saa vi at det var som et Herkules militaerfly bare i sivil utgave. Det virket helt utrolig at det kunne komme seg opp igjen.

Vaare Australske seilervenner i REA, bemerket at her var det “bare” motorbaater her,…. men det var da noen seilbaater ogsaa. Her i omegn er det veeeeeldig billig diesel og bensin, saa det er ikke rart at de “lokale” fra fastlandet kommer i sine store motorbaater. De har sikker ikke tid til aa nyte seilerlivet! Vi er jo forskjellig. Det er jo ikke saa forskjellig fra hjemme! En liten forskjell, kanskje. Her har myndighetene funnet ut at de som oljenasjon vil la oljen “flyte” ut til folket noe vi jo ikke akkurat kan si man gjoer hjemme. Jada, jada….jeg vet hva enkelte av dere sier. “Folket”, det er jo ikke menigmannen i Venezuela men bare de som har nok fra foer, men som tidligere motorbaateier synes jeg det er greit aa faa 10 liter bensin til under en krone. Og…..hva tror du fiskerne synes, som paa de fleste baatene har 1 til 3 paahengsmotorer paa flere hundre hester. Jeg tenker de liker prisnivaaet de ogsaa!
Cayo Frances er omkranset av flere rev og det finnes ikke bevegelse i sjoen her inne og det er saa kort avstand til det innerste revet at det ikke blir boelger paa sjoen heller. Vinden blaaser friskt i en hoeyde fra 4 meter og oppover men der er ikke vi. Bare vaare vindgeneratorer og de lader godt i slike forhold. Anbefales paa det sterkeste til langturseilere. Sparer masse diesel til lading.

Mangroveskogen er noen rare buskevekster. De stikker sine roetter ned i havet, ja havet og saltvann og lager omraader som ser ut som oeyer. Men det er jo ikke oeyer. Det er jo ikke annet enn skog i sjoe. Ikke helt sant…for noen steder staar de ogsaa paa land. I sand saa hvit som du bare finner den paa Heroey. Det ble tid til litt snorkling i gaar ettermiddag og det var mye mer liv under havoverflaten enn vi trodde. “Grunna” viste seg aa vaere “rev” og det var masse flotte koraler og utrolig mye fisk til aa vaere paa en saa godt besoekt plass. Men det er tydelig at her lever mennesker og natur haand i haand, selv om det ogsaa var turister paa strendene. Men de kom utover i smaa taxibaater og naturen forble uroert unntatt paa strendene hvor “natur” og natur var en fryd for oeyet.

Noen hadde tydeligvis ogsaa bygget seg noe her ute for arkitekturen sto i kontrast til “fiskernes standard”

Sandstrendene som nettop fortalt, hvite og flotte i solnedgangen i gaar kveld foerte oss inn i mimring…. da vi med fjellet paa El Grand Roque i bakgrunnen, saa baade “Oeksningsfjella” og fjaerene paa Hereoy. Har vi vaert for lenge borte mon tro?
Reidun & Finn
S/Y HILDE Torsdag 26.februar 0700 lokal tid