S/Y Hilde

Hei, Mette og David er som dere har faatt med dere, moenstret av og har i skrivende stund ogsaa flyttet ut av sitt hotell og er paa vei til Isla Isabella, den stoerste oeya i oeygruppen. Mette har i mellomtiden funnet internett og sendt et nytt “reisebrev” til sine. Vi foeler at det som omhandler tiden ombord paa HILDE , fortjener en liten oppmerksomhet og vi har derfor med Mettes tillatelse, kopiert dette og saa kan dere jo faa en litt annen vinkling paa livet vaart.
Hilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn
Loerdag 25.april
“Utdrag fra Mettes reisebrev … …….Paa flyplassen i panama ble vi moedt av Reidun og sjaafoer. Hvilken luksus! Vi kjoerte rett til havnen hvor Finn ventet paa oss. Vi hadde en deilig mottagelse og vi fikk nydelig stekt indrefilet til middag! Hvilken lykke efter vaare utallige kyllingmiddager de siste dagene. S/Y “HILDE” er den deilig baat, god plass baade inne og ute, veldig praktisk og lekker paa alle maater. Marinaen hun laa i var flott, og aldri har jeg sett saa mange store cabincruisere og lekre seilbaater foer. De fleste cruiserne var utstyrt med noen enorme fiskeanretninger, saa det var tydlig at de ble brukt til sportfiske paa havet.
Avreisen var utsatt en dag, noe som var helt i orden fra vaar side, Vi brukte denne dagen til aa handle litt med Reidun, bl.a. trengte jeg en bikini. Efter lunch ble vi hentet og kjoert til Miraflores. Det er de siste slusene i Panamakanalen foer baatene kommer ut i Stillehavet. Imponerende! Virkelig spennende aa see disse svaere tankskipene og containerbaatene komme inn i slusene, se hvordan vannet forsvant foer de kunne dra videre til neste sluse og tilslutt ut i havet. Noen seilbaater var der ogsaa.
Torsdag morgen forlot vi havnen, efter en behagelig morgen med frokost ombord, en dusj i land og noe klesvask i siste liten. Ferksvann var lett tilgjengelig paa kaien. Alle tanker ble fylt opp med diesel og ferksvann, og selv om det store tanker til vann, er det klart at man sloeser ikke med vannet paa noen maate.
Det var vidunderlig aa dra ut paa havet, vi satte seil, og David begynte aa fiske. Det tok ikke veldig lang tid foer han hadde napp, en ca 50 cm lang Skipjack tuna. Den ble renset og behandlet profesjonelt av Finn, noe hadde vi til middag, og noe tilberedte vi med lime, loek og hvitloek, for siden aa selverer det med litt ost paa. Ikke alle ombord syntes like godt om tunfiskcarspacho, men noen likte det veldig godt.
Utpaa eftermiddagen kom vi til Las Perlas, en oeygruppe syd for Panama. Her skulle vi vaere i to netter, sammen med noen andre norske baater. Vi snorklet, gikk pàa lang pa den deiligste hvite stranden man kan tenke seg, hadde grillaften samme med de andre baatene, drakk oel, vin og rom og hadde det bare vidunderlig. Jeg hadde selvsagt glemt meg bort igjen, hadde sittet i baugen for lenge, og straffen var en knallroed rygg som var vond aa sove paa. Nu er det meste av huden skallet av, men ny farve er kommet paa, saa nu er jeg bare brun.
Jeg har ikke tenkt aa skrive saa mye fra overfarten. Jeg har lest hva Finn har skrevet i bloggen, og jeg synes han har dekket det meste. Det har vaert et eventyr, jeg har nydt hvert sekund ombord, dagene floey avgaarde, altfor fort var det over og vi kom til Galapagos. Selvsagt var det godt aa komme til dette paradiset, men jeg kunne godt ha fortsatt reisen lenge enda. David fikk fisket en fisk til, det var en Dorado, 153 cm lang og minst 25 kg. Det var spennende!! Vi hadde dorado servert paa alle maater, alt fra fersk, garpacho, stekt, ovnsstekt, fiskekaker og saltet til fiskesuppe. Fisken er kjoettfull og kan minne og en blanding av kylling og kveite.
David og jeg har mange kvelder hat vakt fra 8 -9 tiden til kl 01 om natten. Da vekket vi Finn, og han hadde vakt resten av natten. Det er vidunderlig aa staa akter i en seilbaat, hoere paa sjoen og see pa stjernene uten aa bli forstyrret av et eneste lys. Naar man ser bort fra morilden. Den var som morild en sen sommerkveld i august, bare sterkere. Det var et lysende baand efter baaten. Jeg maa foresten fortelle litt om dyrelivet. Ved to anledninger ble vi oppsoekt av store flokker av hvaler, De var ikke store, men mange, og veldig nyskjerrige. De kom helt opp til baaten, luktet paa den, saa paa oss, pustet slik hvaler gjoer, helt tett paa. De ble fulgt av delfiner som svoemte om kapp med dem og med oss, de ble fulgt av den stoerste Manta Ray man kan tenke seg, den kom helt innpaa baaten bakfra, pent dekorert med pilotfisker, og et vingespenn nesten like bredt sombaaten, og det er ca 4 meter. Enormt! Vi saa flere skilpadder, flyvefisk, flyvende manta, hoppefisk og ganske mange fugler. Noen kom for aa hvile seg over natten, og andre floey bare forbi, ganske naermt. Spesielt interesserte ble de da Finn hengte hodet av doradoen akter. Det ble efterhvert mer atraktivt for fugler enn for mennesker, lukten ble intens og fiskehodet gikk efterhvert i bosset.
Vi har spist og drukket aldeles fortreffelig, Reidun laver verdens beste broed og har planlagt alt saa flott. Vi kunne ikke hatt det bedre. Vi er evig takknemlig til Reidun og Finn for denne reisen.
Vi ankom Galapagos mandag morgen, tok en vanndrosje inn til byen og fant raskt hotellet vaart. Der var vi ventet, og hadde faat det mest fantastiske rommet man kan tenke seg. Noen meter fra havet, utsikt over havnen, rent vann, lavasteiner, roede krabber (spesielle for Galapagos) og ikke minst sjoeloevene som soler seg eller sloss eller svoemmer rett nedenfor terrassen vaar……Mette”