S/Y Hilde

Blaatt hav med skummende hvite topp saa langt oeyet kan naa….og i 360 graders vinkel. Dette er igjen Stillehavet….
I foerste doegn fra Bora Bora gikk det unna og vi seilte nesten 160 nm. Det sto om baugen og det ble en og annen dusj innover dekk uten at det gjorde noe. Siste doegn ble det bare 140nm og det beror paa til tider lite vind og skiftende vindretninger som egentlig skulle kreve at vi seilte i en helt annen retning enn mot Rarotanga. Men det er en grei gjennomsnittsfart og vi har det jo ikke travelt, saa vi lot heller farten gaa ned og holdt kursen slik at boelgene ikke ble for ubehagelige. Tidligere har vi beskrevet boelgene i Stillehavet som lunefulle og vi har igjen faatt merke at de kommer fra alle retninger men de er ikke store. Med fart over 5 kn merker vi ikke saa mye til dem. Da loefter HILDE seg bare elegant over toppene, ….oppover, oppover, oppover,…for saa aa rolig aa ta nedturen paa andre siden. Ingen surfing eller unoedig krenging men av og til …litt svett som regner inn bakerst i cocpit.
Vi kommer ikke inn havnen paa Rarotonga foer det blir lyst paa onsdag morgen og hvis vind og vaer holder seg noenlunde, passer det oss fint. MIKADO og BLUES har som vanlig seilt fra oss og de vil nok maatte “bremse” noe paa farten for ikke aa komme for tidlig. Det er ogsaa nordlig til nordvest vind paa gang i morgen og det er ingen god vindprognose for havnen og ankring. Varslet paa onsdag er fint saa vi haaper meterologene ikke lurer oss og at vi maa ligge paa “bakk” utenfor til vinden snur.
Ombord gaar livet sin vante gang. Vaktordningene er godt i gang og manskapet har overvunnet det lille som var av uggenhet i kroppen. Ja, dere skulle sett Maskinisten utpaa morrakvisten…Det saa ut for aa komme regn og han kledde seg i Adams drakt, med saape og sjampo i haanda og ventet……Det blaaste litt “kjoelig” og regnet lot vente paa seg…Like foer han var i ferd med aa gi opp aa vente begynte det aa regne. Saape paa, sjampo paa! Vasket og gnikket. Ja for det er et noen dager siden kroppen fikk ferskvann…og det skummet baade her og der. Men, saa sluttet det aa regne. Ikke en draape kom det. Maate han likevel bruke av verskvannsdraapene i dusjen? Ned for aa slaa paa dusjen og der moette han Bibliotekaren som saavidt hadde faatt opp oeynene etter nattens rullesoevn. Hun fo’r sammen og trodde helt sikkert hun hadde moett Kong Neptun i sin hvite mundur, da Maskinisten med raske skritt forsvant opp igjen da Skipperen ropte at Jernhesten maate frem. Vinden hadde stilnet og boelgene var i ferd med aa begynne aa leke med HILDE. Ja, det var et skue uten like og Kokken lo godt fra byssa hvor hun var iferd med aa lage de lekreste varme smoerbroed til frokost.
Alt levnet fikk ogsaa Byssegutten til aa vaakne etter nattevaakingen som han hadde delt med Skipperen som hadde blundet saa fort han kunne finne en behagelig stilling i en ellers kjoelig natt. Bare Styrmannen i sin vante ro lot som om ingenting var skjedd, tilsynelatende utvilt kom hun ut av badet litt smaahutrende og med klare uttalelser om at neste natt ville det bli dyne inni teppetrekket.
Ja, som dere ser alt er ved det vante ombord og i formiddag har tiden kommet med masse svenske baatmagasiner som BLUES ga oss foer vi forlot Tahiti. Saa i formiddag har vi vaert paa baatmesser, i den svenske skjaergaard og hilst baade paa Ellen Mc Arthur og besetningen paa Ericsonbaaten i Volvo Ocean Race.
Rullende hilsner fra
S/Y HILDE Reidun & Finn
Mandag 20.juli 12.30 lokal tid 22.35 UTC