S/Y Hilde

Vi naermer oss Rarotonga og med en natt hvor vind fra “feil retning”, byger med mye vind, akkurat passe med boelger, stjernehimmel, duskregn, “kaldt”..fikk oss til aa foele at vi var paa storhavet igjen. Ja vi har hatt det hele unntatt uvaer som vi jo ikke oensker oss og sol og blankt hav som jo heller ikke er noe saerlig for fremkomsten. Nei, solen har vi sett lite til paa denne seilasen men desto mer byger hvor vinden raskt flyr opp i sterk kuling. Naar det skjer maa vi enten reve eller som vi gjoer paa kveldene, tilpasser seilene slik at bygene kan komme naar de vil. Det gir mindre fart men vi kommer frem naar vi er “der”!
Foerste oey i oeygruppen Cook Islands ble passert i natt. Mitiaro rager 15 m over havflaten og var ikke paa radaren foer vi kom 16nm innpaa. Naa har vi akkurat passert Atiu paa 6nm avstand og Mauke saa vi i det fjerne oestover. De er hoeyere og virker som normale oeyer istedetfor attollene vi har vaert vant med i det siste. Ingen av disse oeyene er lette aa gaa inn til saa derfor fortsetter vi videre soervestover og forventer aa vaere inne i morgen tidlig, onsdag, lokal tid.
I gaar fikk vi et spoersmaal om vi ikke skulle til Aitutaki, men dessverre er passasjen for grunn for oss. Bare vaare venner med katamaraner kommer inn dit. Det er synd men slik er virkeligheten. Koralene er for harde og kvasse til at vi vil leke med dem! Vi maa velge oeyene ut fra ankringsmuligheter og SSB radioen gir oss informasjon og kontakt med alle rundt oss og det er fremdeles en god foelelse aa ha saa langt ute.
Akkurat naa er Jernhesten tatt ut av stallen og dens lystige vrinsk er som musikk der vi duver over boelgetoppene med seilene lett flagrende. Farten, solen og vinden har siste doegnet vaert ugunstig fra lading staasted, saa litt fylling av batterier i kombinasjon av fysisk forflyttelse, gjoer susen.
Fiskelykken er daarlig og saa langt er det bare en av 8 baater som har faatt fisk paa denne overfarten. Men, Kokken har proviantert godt og vi har derfor hittil faatt servert tunfisk hver dag i alle mulige varianter saa foreloepig er det ikke fiskemangel. Saa haaper vi bare at vi faar noe foer vi kommer i havn slik at vi har de neste dagene. For vi vet ikke hvor lenge vi blir her. Det staar skrevet mye rart i “boekene” vi leser og derfor er vi spent paa hvordan forholdene skal vaere og dermed hvordan mulighetene til aa oppleve oeya er.
Manskapet har det bra men uten aa nevne navn er noen begynt aa se frem til aa komme i land igjen mens andre har funnet storhavsroen.
Til sist. Igjen en stor takk for mange koselige hilsner. Det varmer isaer naa som det blir kaldere og kaldere.
Hilsner fra
S/Y HILDE Reidun & Finn
Tirsdag 21.juli 11.00 lokal tid 21.00 UTC