S/Y Hilde

Vi ligger naa i havna i Avatiu Harbour paa Rarotonga. Etter en heller slitsom tirsdagkveld og en urolig natt til onsdag var det godt aa komme i le av oeya og inn til kai.
Etter vi skrev siste hilsen der ute fra, fikk vi det som tenkes kan av vaer. Vind rett imot. Regn saa det foeltes som HILDE laa under en foss! Doenninger fra en retning og vindboelger fra en annen. Skvett og “stanging” saa mye at besetningen maatte flytte fra forlugaren til bedre komfort bak, …om det kan kalles komfort det vi opplevde…Men, Columbiavaer var det ikke! Det var bare det at sjoe og vind ikke tillot oss aa seile i den retning som ville foere oss til Rarotonga. Etter hvert dreide vinden til soer og senere paa morrakvisten til soeroest, noe som gjorde at vi naermet oss kurs mot oeya igjen. Det skal innroemmes at vi en stund saa for at vi maatte seile langt forbi for saa aa ha maatte seile minst et halv doegn. Jernhesten ble gitt litt ekstra oppmuntring og med dens stoette klarte vi aa holde hoeyde nok til ikke aa maatte passere oeya og vi var fremme i nitiden.
BLUES og MIKADO hadde kommet inn ved midnattstiden og BLUES hadde faatt fisk…Og hva ble det saa? Jo, invitasjon til lunch/middag med all verdens retter av den store Wahoo’en. Hverken MIKADO eller vi hadde fiskelykken denne gang. Maa nok bytte redskap…eller kanskje det er noe feil med “haldet”!
Det ble mye fortoeyning og havneprat i gaar saa derfor ble det ikke noen hilsen fra oss. I dag har vi vaert aa handlet litt smaating og kjoert rutebuss rundt oeya for aa faa et inntrykk av hva vi kan-boer-maa se naermere paa. Vi har jo hoert saa mangt om denne oeya… Et turistifisert sted er det i allefall! Minner mye om Tahiti i den sammenheng med masse smaa hoteller og turister paa skutre og motorsykler er det overalt. Vi er nok litt bortskjemte i forhold til de stedene vi har vaert og det er derfor urettferdig aa doemme oeya etter knappe to dager. Tid for aa se og oppleve noe her faar vi ihvertfall. Ja for det ser ikke ut for at vi kommer oss videre paa noen dager. Vaeret “der ute” er ikke innbydene og etter som vi har tenkt aa stoppe og hvor den stoppen krever riktig vaer for aa kunne ligge der, ja, saa blir vi.
Til alle som liker aa vite hvor det blir av gamle norske baater, saa er en nn gammel baat havnet i Stillehavet. Denne hangen er det marinens “HAMNES” som er solgt og seilt fra Hysnes fort i Trondhjemsfjorden. Baaten som skal gaa i stykkgods trafikk mellom oeyene i Seor Cook Islands er malt blaa og har fatt et norsk splitflagg paamalt skorsteinen. Kapteinen var fremdeles norsk og vi takker Magne for en koselig prat. De gikk forresten sin foerste frakttur i dag og skulle stampe mot vaeret i tredve timer. Vi oensket dem lykke paa ferden.

I dag gaar en ekstra hilsen til Jon Olaf som akkurat har feiret sin 15 aarsdag. Gratulerer saa mye!
Havnehilsen fra
S/Y HILDE Reidun & Finn
Torsdag 23.juli 19.00 lokal tid 05.00 UTC