S/Y Hilde

Med ny referanse til GEOGRAPHICA blir det i dag litt fakta om oeya vi kommer til,
NIUE.
Oeya har et styresett som kalles “selvstyrende newzealandsk territorium”. Hovedstaden heter ALOFI og oeya har et areal pa 260km2. Lokal tid er UTC minus11 timer. Folkemengen er ca 2100 og spraakene er Niueansk (polynesisk) og engelsk. 95% er lese og skrivkyndige. Myntenehet er NZD (newzealandsk dollar) og naeringslivet bestaar av landbruk, industri (naeringsmiddelforedling, kokosnoetter) og tjenesteyting. Klimaet er tropisk, moderert av passatvinder. Kartposisjonen er der vi befinner oss i skrivende stund.
NIUE er en av verdens stoerste korallatoller, og ligger omtrent 700km oest for Tonga i det soerlige Stillehavet. Landskapet bestaar av et sentralt kalksteinplataa med bratte klipper langs kysten. Det hoeyste punktet paa oeya er 68 meter.
Oekonomien er svaert avhengig av bistand fra Newzealand. De fleste innbyggerne driver med jordbruk til eget behov. Det finnes noe lettere industri som produserer og videreforedler pasjonsfrukt, limeolje, honning og kokosfloete. Salg av frimerker og turisme gir ogsaa en del valutainntekter. Overfoeringer fra familiemedlemmer som bor utenlands gir ogsaa tilskudd til inntektene.
De sma mulighetene til sysselsetting paa oeya foerer til at fem av seks av befolkningen bor og arbeider paa Newzealand.
Den siste faktasetningen skulle bety at hvis alle er paa arbeid naar vi kommer er det bare ca 350 lokal igjen paa oeya?
Vi har ca et doegn igjen foer vi igjen kan legge bi og reflektere via en ankerdram at en ny og paa sin maate krevende seilas er tilbakelagt. Et kraftig hoeytrykk som vi befinner oss naert sentrum av, gir en sterk vind som i loepet av natta har dreid til soer-soeroest og det gir oss en flott seilas med vind litt bakfra, men ikke nok til at vi kan “slaa ut vingene” med spribommen. HILDE har derfor de siste timene loeftet oss elegant over de 3meter hoeye doenningene i en fart av naermere 7knop. Med en kjoelig vind og dunkel sol fra en delvis skyet himmel, blir det for oss nesten som Sissel paa TOM-B saa fint beskrev det i sitt reisebrev som vi forevrig ble veldig glade for aa faa…:
“…Kjøligheten, derimot, er herlig. Jeg nyter å sitte i seilerdress og kjenne varmen fra solen på det ene kinnet, mens svalende vind blåser på det andre. Jeg har aldri visst at noe kunne kjennes så godt. “Å være varm inni klærne sine og ha det kaldt utenpå.” Det er luksus, det!…”.
I motsetning til besetningen ombord TOM-B har vi en Maskinist som hevder at dieselvarmeren skal kjoeres for ikke aa “gaa i stein” og som ogsaa gjoer at det er helt toert og passe varmt baade paa lugarene og i salongen.
Faktahilsen fra
S/Y HILDE Reidun & Finn
Onsdag 29.juli 12.00 lokal tid Niue