S/Y Hilde

I gaar morges, Torsdag, kl 0900 lokal tid “ankret” vi opp paa bukta utenfor landsbyen ALOFI og oeya Niue. Denne gangen var det andre som hadde lagt ut “ankret” og vi kunne bare bruke baatshaken og hekte oss paa en av de mange boeyene Niue Yacht Club stiller til raadighet for besoekende for 15NZD per doegn. Nattens seilas hadde denne gang gitt mange mil bak oss og selv om det ble lite soevn paa manskapet paa grunn av mye sjoe, var formen og humoeret paa topp da vi kom i le av oeya og inn til stillere farvann.
Etter innsjekk hos “Custom” hvor vi maatte fylle inn de rareste informasjoner om baat, utstyr og ikke minst om Skipperen. Ja, da hoyde, vekt, haarfarge og farge paa oynene skulle fylles inn saa han seg rundt, fant en han kunne spoerre …nei, da, …ikke om hoeyde og vekt selvfoelgelig, selv om han nok ikke var sikker paa at vernepliktshoeyden og idealvekten stemte lenger. Nei, det var nok haarfargen han lurte paa. Svaret kom kvikt fra den “andre” karen…Grey and red! Graatt haar kunne aksepteres men at oynene var roede kunne vel ikke skrives! Saa de forble blaa (og uskyldige). Tolleren lo og Skippern skjoente at “karen” tulla litt og god tone var etablert for resten av innsjekkingen som ogsaa inkluderte “Karantevesnet” som passer paa at ingen kryp kommer inn usett paa oeya.
Besoeket hos “Imigration” var raskt og nesten ingenting ble avkrevet. Koselige mennesker som oensket oss velkommen og at vi maatte bli lenge paa oeya. Betaling for “oppholdet” ville bli avkrevet ved utsjekking, 35NZD per person. Ja da maatte jo banken besoekes for aa faa tilgang til NZD, og etterpaa var godt aa sette seg ned paa en benk i Yacht Clubben og nyte en kald pils sammen med Bertil og Ian fra henholdsvis BLUES og MIKADO som hadde ankommet onsdag ettermiddag.
Bukta vi ligger paa er en gammel foedeplass for en “knoelhval” lignende hval og fortiden oppholder det seg tre-fire av dem her. De kommer helt opp til baatene uten at vi enda har faatt sett dem og i folege BLUES var det nesten skremmende da de to tre meter fra skutsiden la seg paa siden og rolig loeftet halefinnen og seg ned mot bunnen. Og bunnen kan vi se helt krystallklart selv om det er tjue meter og i foelge lokalkjennskapen er det over 50meter sikt i vannet. Det finnes ogsaa en stamme av delfiner som ogsaa bruker denne kyststripa som foedested. Spoersmaalet vaart var da naturlig om ikke vi ble et forstyrrende element, hvorpaa de lokale saa at menneskene og naturen hadde levd sammen paa denne maaten i mange hundre. Saa hadde vi altsaa litt bedre samvittighet med en gang….
Onsdagskvelden like foer det ble moerkt, fikk vi loenn for strevet. En Dorado paa 5kg ble dratt ombord og filetert og lunchen paa torsdag ble inntatt i “raa” form marinert i lime, hvitloek og ingefaeri henhold til oppskrift a-la “Mette’”. BLUES ble invitert paa middag senere paa kvelden til stekt Dorado med garnityr av diverse gode groennsaker.
Da hodet saavidt beroerte puten litt senere paa kvelden, kom Jon Blund og slo sin tryllestav midt i hodet paa Skippern og borte var’n …resten av natta.
I dag skal vi paa rundtur og vi er spente paa hva vi faar oppleve av huler som det paa grunn av kalksteinsformasjonen her er masse av. Baade over og under vann. Ja noen av dykkeplassene er faktisk i tuneller hvor man fra overflaten svoemmer nedover og kommer ut paa over tyve meter og i noen direkte inn i grotter med vannspeil. I folge “brosjyren” vi fikk paa turistkontoret, skal Niue vare en av verdens minst farlige sted aa vaere paa i forhold til innsekter, dyr og menneskelig kriminalitet er ukjent. Faktahilsen hentet fra “Geographica” var nok litt utrangert og ny informasjon tilsier at det bare er ca 1500 innbyggere her. De har forovrig baade Newzealandsk og Niueansk statsborgerskap.
En ekstra hilsen i dag til Karoline som fyller aar i morgen.
Krystall-klar hilsen fra
S/Y HILDE Reidun & Finn
Fredag 31.juli 09.00 lokal tid Niue