S/Y Hilde

Vel godt “ankret” til Aqavarium’s boeye og foroevrig gode tilbud paa
matfronten og et wifitillbud som stadig lokker oss til tastaturet og “jobb”, maatte noe
gjoeres. Vi holdt jo nesten paa aa gro fast til dekket, saa … sammen med
“storfamilien” fra BLUES og MIKADO fant vi veien til sykkelutleie og etter
en rask lunch satt vi paa sykkelsetene.

Regnet oste ikke ned, men det rant jevn og vinden kom som ellers naar man
skal sykle, rett forfra. Temperaturen var paa nivaa med en grei norsk
sommerdag, og oeya laa foran oss. Hva ville vi faa se? Joda vi var spente.
For inntrykkene saa langt har vaert spennende. “Posisjonen” viser hvor vi havnet.

Oeya er forholdsvis flat og det var lett aa sykle, men mange har ikke sittet
paa sykkel paa lang tid og det gikk traatt utover og det skulle ikke rare
“bakken” til foer beina kom i bakken, uffing og grynting for aa naa toppen.
Etterhvert ble den gode gamle “puche-teknikken” som vaare barn kjenner godt,
tatt i bruk og “skyveren” gikk i skytteltrafikk opp og ned med en eller
annen paa siden…til stor tilfredshet og etterhvert ble motet til aa naa
“bakketoppene” bedre og bedre.

Vi kom langt tilbake i tiden etterhvert som vi kom ut av landsbyen vi ligger
ved. Griser og grisunder over alt. Fra de nyfoedte til de som var like foer
slakting, noen svarte og noen hvite. Alle sterkt preget av at de spiser og
graver i jorden og dermed ikke akkurat saa rene ut…Begrepet “griser” er
absolutt paa sin plass. Til og med kyr og ungfee var det inn i skogene og
flere av oss hadde foelelsen av aa vaere paa helt andre breddegrader enn
hvor vi er naa.  Noen hester saa vi ogsaa saa dette tegnet godt til aa komme
ut paa landsbygda. Saa fant vi denne…

og den var stor der den hang i et nett som spente minst fem meter.

Landsbyene vi kom til var veldig fattigslig. Husene hadde i vaar oppvekst
ikke faatt staa som “lekehytter” og med alle grisene omkring og med farge
rundt doeraapningen, ja for det var ikke doerer, saa det ut til at her bodde
folk og dyr sammen. De eneste byggene som var flotte var skolene og kirkene.
Her er det nok statlige og “menighets” kroner som bidrar. Ellers er det mye
boelgeblikk og gress som byggematerialer. Ungene som ikke var i skolepliktig
alder myldret rundt husene og ropte og vinket til oss naar vi hilste paa
dem.

Av industri saa vi murblokkproduksjon (Lekalignende) og vaniljeproduksjon.
Her var det rensking, sortering og toerking av vaniljeplantene i solen og en
fabrikk som gjorde noe mer uten at vi kunne finne ut hva. Kanskje var det
pakking for eksport eller saa var det kanskje videreforedling paa en eller
annen maate. I hverfall var det et svaert bygg med svaere bokstaver “Vanilla
Production”.

Det var smaa butikker og kiosker langs veiene i lant stoerre utstrekning enn
vi hadde sett for oss. Biltrafikken var ikke saa stor at den plaget oss, og
naar det kom en bil var de forsiktige under passeringen enten de kom forfra
eller bakfra. Hadde det ikke vaert for bilene og alle bilvrakene som sto
plassert utenfor husene, hadde dette vaert som aa sykle inn i historien i
Norge for 3-400aar siden. Naa var jo sykkel en ukjent oppfinnelse paa den
tiden og ingen av oss kan jo vise til at vi vet hvordan det saa ut for saa
lenge siden. Men, vi tror det var saann og saa for det vaere med det.
Kanskje dere ut fra dette klarer aa lage noen bilder av hvordan det er her.
For det regnet saa mye at kameraet bare ble tatt frem en gang for ikke aa
faa vannskader. Resten av bildene er derfor bare i hodene vaare. Kanskje
blir det fint vaer mens vi er her og hvis saa blir det mer sykling og da
skal det bli bilder fra den historiske “nutiden”.

Ut mot oestsiden av oeya var det masse Mangroveskog som paa grunn av at det
var lavvann sto og svaiet paa sine grove stammer opp fra den hvite sanden.
Selve kronene virket som svaere sopp og det var et syn vi ikke har sett noen
steder. Ute paa det vi norafor kaller “fjaero”, ja for det er ikke
strender som lett kan forvekles med de man ligger aa soler seg paa, gikk
grisene og beitet. Hva de lokale gjorde der sammen med grisene vet vi ikke
men det saa ut som de plukket noe. Sansynligvis var det skjell men det vites
ikke. Langgrunt var det ihvertfall. 3-400 meter var det flere steder ut til
vannkanten, saa vi antok at naar floa kom, ble det fart i de beitende der
ute, for der kommer vannet fort.

Paa hjemturen skal det innroemmes at det var bare de mest sykkelvante av oss
som klarte aa kose oss. MIKADO fant en lastebil og det ble “taxi” innover.
Vi andre kom vaate, toerste og for dem som ikke saa at vi kom fra sykkeltur,
utrolig skitne inn paa den foerste og beste cafe vi fant etter aa  vaere
tilbake ved havna.

Det ble en forholdsvis tidlig kveld paa oss alle og spente var vi paa dagen
som ville foelge. Hvordan ville kroppen reagere paa denne noe uvante fysiske
opplevelsen. Vi var i topp slag neste morgen og klar for dagens “dont” og vi
kunne ta i mot seilervenner som akkurat hadde ankommet fra Niue.

Fergeforliset som vi har omtalt tidligere, preger fremdels oeya og det er
stadig minnestunder og smaa innsamlingsaksjoner med basis i kjoep av lokal
mat. Vi har enda ikke faatt formell informasjon om hva som hendte, men
tapstallet har stadig steget etterhvert som det viser seg at faa om ingen,
kvinner og barn var registrerte paa passasjerlisten.

Treningshilsen fra

S/Y HILDE
Reidun & Finn

Torsdag 13.august
10.00 lokal tid Tonga
21.00 UTC onsdag 12.august