S/Y Hilde

Vi nevnte tidligere at Vava’u virker etter vaare begrep aa ha en stor del av befolkningen langt under “fattiggrensa”. I gaar fikk vi virkelig oppleve det paa kroppen, ja baade utvendig aa innvendig. Det er utrolig hva tiden bringer til oss bare en venter og ser det som kommer som noe positivt. Hva, opplevde vi naa da…?

Joda, WHITE HAWK, en Engelsk/Australsk katamaran med Paul & Linn, hadde da de sjekket inn kommet i dypere snakk med imigrasjonsoffiseren med det resultat at de ble invitert sammen med de vennene de ville ta med seg, til offiserens landsby lenger inne paa oeya. Vi er da saa heldige aa vaere venner av Paul & Linn, med den foelge at vi og fjorten andre venner i gaar kveld kloeyv opp paa lasteplanet paa en liten lastebil og humpet innover i moerket.

Da lastebilen og en litt mer konfortabel “sitte inne bil” hvor noen av jentene vaare satt, stoppet, og vi ble bedt om aa hoppe av, ja da skulle dere vaert der. Skog og moerke men fordi oenene hadde sett ut i nattemoerket hele kjoereturen, kunne vi se hvor vaar kulturelle kveld skulle foregaa. Og det er ikke lett aa forklare hvordan dette som etterhvert ble benevnt som forsamlingslokalet eller raadhuset som de ogsaa kalte det, saa ut. For aa ta del av stemningen kan dere se for dere en veldig, veldig gammel “sommerfjoes”. Ja, en saan som var laget av hesjestaurlignende tynne stokker og kledd med boelgeblekkplater som hang og slang og med en doer som ikke helt visste om den skulle vaere igjen , staa aapen eller bare fortsette aa henge paa “halvtolv” slik den sikkert hadde gjort de siste hundre aar. Til forskjell fra “sommerfjoesene” var det isolasjon innvendig paa paa den oevre delen av veggene og i taket. Her var det lagt papp og huntonittplater og da lyset kom paa, ja for det var elektrisk lys fra en paere midt i rommet, kunne vi se at gulvet var dekket med plastmatter og minnene tilbake til “plankehyttene” vi laget da vi var barn ble etterhvert saa sterke at noen ganger maatte noen av oss se oss til siden for aa se hvor det var blitt av Per, Aage, Knut og Hans.  Gulvflaten var ca 15-20m2 og vi ble bedt om aa  sette oss i en stor ring, og selvfoelgelig …direkte paa mattene. Naa var vi spente…

Slik lages Kava, sa emigrasjonsoffiseren og presenterte to nye karer for oss. Produktet som kom ut av “sekken” med det brune stoffet i og som igjen kom fra en toerket rot fra kavatreet, ble helt vann gjennom, hadde en konsistens som minnet om hjemmelaget oel. Imidlertid var det ingen eim av hjemmebrygg og vi var veldig spente da “brygget” ble helt over i et stort plastkar og offiseren ba om at en av jentene vaare skulle servere. For…Kava skal serveres av en kvinne og saa skjedde….

Halvparten av hoeypolerte kokkosnoettskall ble fyldt og sendt rundt til alle hadde hver sin og ….tro vi var spente der vi satt og luktet og luktet …for saa aa kunne smake. Det smakte jo overhodet ikke  av noen form for alkohol. Det smakte “raatt”, litt av anis, litt av jord, men det hadde ogsaa en smak som var nhelt ny og som ingen foer hadde smakt. Det var nok Kavasmaken. Noen smattet og saa ut for aa allerede vente paa neste runde, andre groesset, noen sendte bollen sin videre i haap om at sidemannen skulle ta den og andre satte bollen stille og rolig ned foran seg og ventet…kanskje paa at virkningen skulle synes paa noen av oss andre.

Hva er saa Kava? Tja… Vi har allerede roepet at det ikke har noe med alkohol aa gjoere. Det drikkes til mat, ja for vi fikk servert lokal mat innbakt i groensaksblad med tilhoerende soetpoteter og broedfrukt. Dette ble servert paa store blad fra broedfruktplanten. Snakk om aa gjoere oppvasken enkel. Men, det drikkes ogsaa i helgene for aa slappe av, som offiseren sa det. Saa det maa altsaa vaere et eller annet i Kava som paavirker hodet eller kroppen. Enten turte vi ikke drikke nok eller saa turte de lokale ikke aa blande dette sterkt nok til oss, for saa langt vi kunne erfare var det ingen som ble paavirket av drikken selv om det store karet var nesten tomt da vi etter et par timer og litt kulturell historie om landsbyen og barnas muligheter til skolegang, donerte vaare skjerver til barnas utdanning.

Vel tilbake i havna, fant vi det lurest aa la KRISTIAN ta oss rett ombord til en om ikke sen, saa ihvertfall til en stille og koselig avslutning av en fantastisk opplevelse og hvor koeya saa utrolig fristende ut…

Da dagens hanegaling, som det er mye av, anga at det er paa tide aa staa opp og da morgenbadet var unnagjort, var godt aa kjenne at Kavaen heller ikke hadde noen ettervirkning. Med nykokt morgenkaffe i cokpit og med koselig hilsner paa bloggen, kunne loerdag naa bare komme …og med motiverende meldinger maa det kanskje bli litt trening i dag saa samvittigheten faar sitt.

Kulturelle hilsninger,

S/Y HILDE

Reidun& Finn

Loerdag 15.august

09.00 lokal Tongatid

20.00 UTC (Fredag)