S/Y Hilde

Fredag morgen i syvtiden forlot vi Copra Shed Marina i Savusavu og med frisk vind bar det ut i havet for noen timer for saa aa finne veien inn til smulere farvann innenfor revet lenger vest, etter aa ha passrt gjennom “Passage Nasunuoni “.
Joda, “frisk” vind var det og en av baatene vi seilte sammen med snudde etter vel en time. Da hadde de faatt nok av havets krefter. Hadde ikke vi…? Nei,…..det hadde vi ikke…!

Det aa snu i det vaeret var mye verre enn aa surfe med og bare nyte kreftene rundt oss. Med tilstrekkelig revete seil for vi avgaarde i syv til ni knops fart uten aa ha et eneste oeyeblikk hvor vi foelte at dette skulle vi ikke ha gjort. Behagelig…? Tja! Det kommert ann paa hva vi sammenligner oss med. Skulle vi ha gjort det hadde vi nok blitt hjemme paa Solemskogen for der kjennes ikke havet saa godt. Men, vare seilervenner i katamarene hadde det nok langt mer konfortabelt, men om de foelte seg noe mer sikker enn det vi gjorde skal vaere usagt. For nok en gang viser HILDE at hun virkelig kan danse…for det er det hun gjoer naar boelgene og vinden antar stoerrelser de fleste av dere ikke ville like aa vaere i…og som vi derfor ikke omtaler mer.
Vel innenfor revet ble de neste timene som aa seile paa norske fjorder hvor doenningene ikke eksisterer, men hvor vinden likevel kan vaere frisk. Dette var som en dessert for oss etter en heller “kraftig” hovedrett der ute. Omraadet er ganske godt “kartet” men ikke sliok vi er vant til hjemmefra. Vaare “Navionic-kart” har vaert helt eksepsjonelt med henblikk paa noeyaktighet …og det kan vaere sloevende. Selv om vi hver gang vi kommer inn i et nytt omraade “maaler” kartets noeyaktighet med radaren, kan vi ikke gjoere det samme med bunnen. Og i gaar fikk vi oss en liten vekker paa det. I et omraade hvor det skulle vaere 60m uten noen for for grunner, kom det plutselig en 5m. Ja, de av dere som har opplevd dette vet hva det gjoer med hjertefrekvens og reaksjoner ombord. Denne gangen var vi ekstra heldige for det var katamarenen like foran oss som opplevde dette, og som fikk oss til aa gaa 90 gr babord og foelgelig unngikk vi den.
Ankerplassen vi hadde planlagt for kvelden var for “bevegelig” og vi seilte 9-10nm til og fant en stille bukt og her ble det tidlig kveld. Men foer “Jon Blund” fant sin vei ombord, ble det et herlig Sachimimaaltid med Tunfisk. Paul fra WHITEHAWK kom like etter at vi hadde faatt ankret til aa sitte, med en hel tunfisk til oss. Da, kan dere tenkte der at da ble det godnatta!
Fiji bestaar av masse oeyer med tre store hovedoeyer. Vi var fremdeles ved oeya Vanua Levu som Savusavu ogsaa laa paa og tidlig i dag satte vi seil i et nydelig og trolsk vaer mot oeya Vit Levu lenger soer, hvor de stoerste byene paa Fiji ligger. Med trolsk mener vi at det kommer opp “roeyk” som egentlig er svoveldamp og naar det ble moerkt lyste det svakt fra masse steder omkring paa oeya. Ja som om det brant. Jada, vi skjoenner at dere forsto at det er vulkansk aktivitet og ikke “troll”, for det er det jo bare vi hjemme som har. Nei har de flere varme kilder enn man kan droemme om paa Island. Men hva bruker de dem til….henter vann og tar seg et varmt bad, som en av de lokale fortalte oss.

Det var Sam…Han bodde langt inn i “bushen” og gikk 5km foer han kom til bussen som igjen tok 1,5 time til Savusavu. Klokken aatte hentet jeg ham paa bryggen slik at han kunne komme ut aa vaske/polere ombord. Og det gjorde han virkelig og da vi forlot havna skinte overbygget og staalet som nytt. Han hadde da ogsaa gitt oss en flott melodi som han hadde spilt inn paa CD i en konkurranse han hadde vunnet. En nydelig melodi, spillt av en utrolig spennende kar som vi ble veldig glad i og som var veldig lei seg for at vi forlot havna foer han hadde faatt polerer skroget.
Naa ligger vi paa anker ved oeya Nanu paa nordspissen av Vitu Levu etter en flott seilas i god vind, 7-8kn, kos, sol og nesten ikke regn… som vi jo har hatt jevnlig de siste ukene, ja nesten saa vi vil si i maaneder. Her er det tydeligvis et eldorado for “Kating” for vi ser mange i lufta rundt oss.
Hygienen ombord har alltid staatt hoeyt men i det siste har morgenbadene blitt sjelden ut fra hvor vi har ligget. Da vi kom frem og solen varmet som fra en nesten skyfri himmel, ble hele manskapet komandert til aa bade. Ikke det at det luktet saa veldig, men…kanskje har ikke en skvett ferksvann paa akterdekket vaert nok i de siste ukene. Kokken mente ihvertfall at det var for lenge siden alle hadde hatt en ordenlig bad og da skal det sies at hun selv ikke har vaert i havet siden Niue. Og det er jammen lenge siden!
Dere kan se for dere at det skummer rundt akterdekket og med Maskinisten og Byssegutten lekende med skumtoppene som kom fra at Skipperen sjamponerte saa det sto etter. Ja for han brukte selvfoelgelig sjampoen paa…… alt annet enn haaret som han jo har saa mye av. Sjampo og saltvannsaape i mengder utover bukta . Her kommer det ikke til aa vaere en fisk som kan puste paa lang tid, mente Styrmannen som skulle bade “etterpaa”. Biblotekaren sto blygt med dusjen paa akterdekket og med klar beskjed om at alle maatte dusje i ferskvann foer de fikk komme ombord. Og saa skjedde.
Sashimi av tuna og limemarinert tuna til lunch sammen med WITHHAWK og ISHKA ombord hos oss og Mahimahi middag med de samme senere ombord ISHKA, ga en koselig avslutning paa en utrolig flott seilerdag.
Naa er det leggetid og vi oensker dere alle en flott helg.
Idag gaar en spesiell hilsen til Linda som fyller aar i dag. Gratulerer saa mye!
Solhilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn Loerdag 29.august 22.00 lokal tid Fiji 10.00 UTC