S/Y Hilde

Av posisjonen vaar kan dere naa se at vi ligger i Vuda Point Marina paa sydvestspissen av Vitu Levu og like ved byen Lautoka. Hit kom vi i formiddag etter en kort seilas fra Lautoka hvor vi sjekket inn i gaar.

Selv om vi sjekket inn paa Savusavu maa vi ogsaa sjekke inn hos “tollen” her i byen. Nye skjemaer og nye stempler…men bare hyggelige mennesker bak skrivebordene og ikke et spoersmaal om noe som helst. Bare formularene var innfylte saa var alt i orden og vi fikk vaar “tillatelse”.

Selv om det i det siste har blitt mye beskrivelse og lite bilder har vi nok en gang bestemt oss for aa ta dere med paa en turbeskrivelse som krever litt ekstra av dere. “Lukk” oeynene for tid og sted og kom ombord … Skippern er akkurat staatt opp og som vanlig er Byssegytten der med en kopp kaffe. Resten av manskapet sover men naa er det ikke lenge til foer ankret skal opp. Det har vaert en frisk natt og for ikke aa bevege oss mer enn hoeyst neodvendig ble ankret paa hekken tatt ut i gaar kveld. Naa var Skipperen spent paa om det lot seg ta gjoere aa faa det inn igjen. Maskinisten ble vekket , Jernhesten vaaknet til liv og …ankret satt bom fast. Joda, det er godt at det sitter naar vi trenger at det sitter, men …Med vinden fra siden, ja for den hadde snudd litt paa seg, og med et anker bak og et framme, laa vi der i kulingskastene. Etter mye lirking og bakking kom det opp, …med et trillebaarlass med leire.
Med liten til stiv kulig bakfra og det minste forseilet (fokka) oppe, bar det avgaarde i 5-7knop. Etter som vi fremdeles var innenfor revet kunne frokosten serveres ute i cocpit. Kokken sto plutselig der med nystekt tunfisk og egg. De som ikke var oppe enda fikk fart paa seg og dere kan se for dere et lystig frokostbord. Ja det var saa spesielt at Styrmannen mente HILDE hadde seilt saa lenge sammen med katamarnene at naa gaa hun foelelsen av aa vaere en. Ja, for det var ikke en bevegelse…vi bare freste vestover mellom grunner, staker og med hovedrevet utenfor som en endeloes usynlig molo.
Dette maa vaere som i Egypt, utbroet Bibliotekaren som jo er veldig belest og vet hvordan det ser ut de fleste stedene i verden. Mener du kamelhaarene som fjellene er kledd med eller er det pyramidene der borte med den lille oasen hvor de ti palmetraerne staar aa svaier rundt vannhullet, humret Maskinisten. Ja, det er det jeg mener, og saa mener jeg at jeg ser en viss likhet med en ape der inne ogsaa, kom det kjapt tilbake. Skippern skjoente at dette kunne utarte og kom fort neste replikk i forkjoepet med aa vise de begge et sted der det faktisk var en type furulignende skog og aassidene og sandstrendene saa ut som om dette var paa norskekysten. Hvorfor all denne sammenligningen, ville Byssegutten vite. Kan vi ikke bare vaere enig om at dette er Fiji!

Vi har ikke sett mange perlefarmer her, men vi fikk da oeye paa noen hytter paa paaler og med brukene rett utenfor. Joda, perler her ogsaa og Kokken ville selvfoelgelig at vi skulle ta en sving innom men Skippern ville ikke ut av den ellers saa godt merkede leia. Utenfor den var det “livsfarlig” aa ferdes, etter som revene kommer opp som en loddrett fjellvegg fra 20 til 1 meter og da smeller kjoelen inn og skroget fortsetter om uhellet skulle vaere ute. Her er det ingen selvfoelge at det kommer litt humping og saa staar vi paa grunn. Nei det gjelder aa passe seg og det fleste vi seiler sammen med har vaert “paa”. Her er Skipperen og Styrmannen svaert noeye med kursene naar andre skal staa til rors. Ingen slinger i valsen, nei.
De gulekledde Egyptiske aasene, var nok sukkerroer, som er Fiji’s stoerste eksportvare.

I Lautoka er det baade utskipninghavn for melasse og en enorm melassefabrikk.

Her var det ikke mye rensing av roeyken

og HILDE saa ut som hun hadde vaert sammen med feieren paa jobb da vi voknet i dag morges. Sot over alt! Overraskelsen var stor da Byssegutten glad og fornoeyd overleverte kaffen til Skipperen og som takk umiddelbart ble utkommandert til aa skylle dekket. Litt huffing foer han kom i gang men da han etter en stund luktet at noe skjedde i byssa og han visste at Kokken sov, ja da ble overraskelsen like stor da han fant Skipperen i byssa med et fat fult av egg og stekt tunfisk til dem begge.

Roeyken fra alle de varme kildene vi hadde sett i loepet av kveldene og langs “kysten”, var nok bare roeyk og varme fra jordene hvor boendene brente restene av sukkerroene som var innhoestet. Ja, saa feil kan man ta!

Vuda Point Marina ser ut som en “kulp” hvor baatene ligger i hestesko form og inngangen er godt skjermet for havet utenfor.

Her er det ogsaa mulig aa lagre baatene i hurricansesongen og da graves kjoelen ned i sanden slik at skroget ligger trygt oppe paa bakken. Maskinisten er glad HILDE ikke skal opp slik mange av de andre baaten naa er.
Bildene er som noen av dere allerede har sett, lagt inn i ettertid (torsdag) da vi endelig har faatt tilgang til et forholdsvis stabilt internett .

hilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn Tirsdag 1.september 16.00 lokal tid Fiji 04.00 UTC