Etter en flott og rolig natt hvor vi ifoert “norske” seilerklaer og med kalesjen paa, kunne vi ta i mot en ny dag her ute paa storhavet. Ja, for det er stort og det er langt mellom “holmene”. Nok et uendelig stort hav med noen oeyer midt uti som vi forsoeker aa treffe… Ikke en oey aa se siden vi forlot Fiji, bare blaatt hav med hvite skumtupper innimellom. Og saa haaper vi navigasjonsinstrumentene staar oss bi ogsaa denne gang og at vi i morgen tidlig kan ankre opp paa Tanna i en bukt som heter Resolution Bay.
Det er kaldt om nettene og varmeren ble satt paa ogsaa i morges. Det blir fuktig aa raatt og det liker vi ikke! Varmern gjoer underverker i loepet av et par timer og med kalesjen paa minner det mer om en septemberdag paa vei til Skagen, enn Stillehavet. Vinden avtok utover morgenen og vi maatte hente frem Jernhesten for et par timer etter som det ikke er helt “slett” her ute. Og uten vind i seilene blir det som aa vaere et loevblad paa en elv.
Manskapet har det mye bedre i dag og stemningen var slett ikke saa verst til frokost. Det vanket baade en og annen godsak paa bordet. Er ikke dette vanlig..? Joda, Skippern klager ikke, men det kan variere veldig alt etter hvordan natten har vaert i forhold til aa gi sovemulighet for Kokken. Baade hun, Styrmannen og Bibliotekaren har tendens aa “strekke” morgenene og liker aa kjenne kaffelukta foer de roerer seg. Nei, det er nok Byssegutten som kan skilte med flest frokoster under seilas og etter som Skippern da gaar av vakt er det en velkommen servering. Maskinisten som likevel er tidlig oppe, liker seg godt sammen ved frokostbordet og enten dere tror det eller ikke, saa overtar han vakta etter Skipperen. Av yrkesmessige hensyn har vi tidligere ikke nevnt dette, men naa som vi teller dager …faar det staa til at en maskinist ogsaa tilhoerer dekksgutta.
Teller dager…? Ja, det gjoeres naa mer enn noen ganger foer. Bibliotekaren er verst. Er det ankomst Tanna…? Nei! Er det antall dager fra Fiji? Nei, slett ikke. Hva er det da som telles…
Jo, manskapet skal moenstre av! I Australia…i oktober…og det er bare dager til… Har det skjedd noe?
Ja,…det har skjedd noe og forhaapentligvis har dere faatt med dere deler av det som har skjedd… i de snart 14 maanedene vi har seilt vestover. Naa skal HILDE i opplag, mens sommerstormene herjer lenger nord og manskapet reiser hver til sitt og sine. De eneste som er sikre paa aa moenstre paa igjen er Skipperen og Kokken. De andre er usikre og som ellers naar “Tiden kommer”, vil den vise hvem det nye manskapet er.
Dere som har vaert “passasjerer” vil jo ogsaa maatte moenstre av og det er en av grunnene til at vi naa velger aa beskrive denne milepaelen. Noen av dere staar paa vaar passasjerliste og det er derfor enkelt aa si adjoe til dere. Andre av dere er mer aa regne som “blindpassasjerer” etter som vi ikke vet at dere er med. Likevel har vi forholdt oss i over ett aar som om dere alle er med oss og etterhvert har flere og flere gitt “lyd ” fra seg og vi er blitt enda gladere i dere enn vi var..om naa det gaar ann! Uten “passasjerer” ville det ha blitt ganske saa stille ombord HILDE og vi har derfor satt umaatelig stor pris paa at dere er “her”. Dette perspektivet hadde vi ikke da vi seilte ut fra Norge og det vil vi takke dere for. Tusen takk!
Til de av dere som har faatt nei naar dere har oensket aa formidle vaar reise i andre foraer, ber vi igjen om forstaaelse for at vi vil velge hvem sin “penn” som beskriver oss. Derfor en ekstra takk til dere som via en akseptert “penn” har formidlet vaar reise til andre lesere.
Vi er ikke i Australia enda og mange, mange dager skal tilbringes ute paa storhavet og paa noen spennende steder. Saa det blir nok noen flere …beretninger foer vi legger stilt.
Gyngene hilsener fra
S/Y HILDE Reidun & Finn Mandag 21.september 17.00 lokal tid Fiji 05.00 UTC
7 kommentarer til “Teller dager”