S/Y Hilde

Vi er i ferd med aa forlate Port Resulotion og oeya Tanna. Kursen settes enda en gang vestover og om noen dager vil vi igjen oppleve et nytt land, New Calledonien , som i utvikling ligner mye mer paa “vesten” enn her vi naa er. Vi vil derfor ikke helt slippe det vi har opplevd her paa Tanna som er den mest eksotiske og mystiske oeya vi hittil har besoekt. Om begrepene eksotiske og mystiske er helt riktige, faar saa vaere, men vi har ikke funnet noen bedre ord og nok en gang faar dere som leser dette bedoemme.
Vulkanen som med dunder & brak spyr eder & galle ut i nattemoerket, og som i dagslys ser ut ….som den flotteste fjelltopp vi kan tenke oss. Baater som var hvite da vi la oss og som var nesten helt sorte av fin-fin sand etter nattens vinddreining. Varme kilder midt inne i jungelen og i fjaersteinene som putrer og koker, slipper ut store dampskyer og hvor landsbyens groennsaker tilberedes. Det stummende moerket om kveldene, med de mange baalene hvor stillheten kun brytes av harsking & spytting og hvor kveldens kava inntas. Moerke, ja nesten svarte menn med kroellete sjegg og kava-oeyne saa roede som tomater som fra aa skule skjevt paa oss fremmede, i loepet av sekunder smiler det mest varme og velkomssmil en kan tenke seg. Magiske blad som naar de legges paa hverandre kan brukes til aa loefte 30-40kg men naar vekten tas av bare er som alle andre planteplad. Gloedende steiner og “fakiren” som vandrer rolig over til applaus fra alle oss seilerne som der og da var som alle andre turister som besoeker oeya. For selv om vi nesten ikke har sett en turist saa finnes det mage “Resorter” her og oeya er tydelig et reisemaal fra alle verdensdeler, til og med fra Sverige. De mange religionene og kirkelignende bygg etterlatt av misjonaerer fra en svunnen tid og ikke minst den mest mystiske av alle religioner “Cargo-religionen”.
Vi har ikke hatt mulighet til aa sjekke kildene men det hevdes at det startet da Amerikanerne under den andre verdenskrig bygde en flystripe og det foerste flyet kom ned, og de losset frakt (cargo) ut av flyet. De lokale ble da saa overveldet over det de opplevde og de hadde jo selv sett at det kom fra himmelen og at de trodde at dette kom fra gud. De bygget seg da en egen “flystripe” og har siden sunget og danset en til to netter i uken for aa tiltrekke seg gudenes oppmerksomhet og i haap om at det skal komme et fly med “cargo” ogsaa til dem. Vi var saa heldige aa faa anledning til aa vaere med opp i fjellene en sen kveld og oppleve dette.
Den “Vise mann” som enda lever her og mener aa ha faatt overfoert denne gaven via sin far fra sin farfar som var det store vise mann. Naar vinden (syklonen) blir for sterk eller truer landsbyen saa kommer folk med kava til ham og han stanser vinden. Det samme gjoer han med regnet enten det for lite eller for mye. Den samme mannen er utdannet sykepleier og er naa landsbyens “overste” etter at faren doede for et halvt aar siden.
Bursdagsfeieringen i en liten landsby “like her oppe”…som viste seg aa vaere en times gaatur, hvor de serverte “Lap-Lap” mat og hvor Kokken hadde bakt to store burdagskaker og hvor vi hadde med oss masse “gibortsaker”. Denne Lap-Lap maaten aa tilberede mat paa, bestaar i at maten blir innpakket i blader, ligger paa glovarme steiner, og som tilslutt dekkes over av masse Lap-Lap planter og tilslutt forsegles med jord. Her var det alt fra gris til groennsaker. Etter vel en time var maten ferdig og ble nydelig servert paa palmeplad.
Til slutt maa nevnes Tom som sto der med sin pil og bue som han benyttet til fiske men som paa grunn av for grov sjoe paa utsiden av revet dessverre ikke hadde gitt noe saerlig fisk den dagen. Selv de som laa og rodde og lette etter brislinglignende fisk som de kastet smaa garn over, virket like blide selv om fangsten var saa liten at det nesten ikke ble fiskesmak i den retten.
Vi forlater naa alle vaare seilervenner som vi har seilt mer eller mindre sammen med siden Panama. Vi trodde vi forlot dem i VudaPoint, men mange kom etter hit til Tanna foer de seiler nordover til hovedstaden Port Villa. Flere av disse bor i naerheten av der vi skal forlate HILDE for noen maaneder saa vi er allerede invitert naar vi kommer paa deres hjemtrakter.
Masse bilder kommer naar vi faar mulighet til aa laste dem opp.
Eksotisk hilsen fra S/Y HILDE Reidun & Finn Soendag 27.september 08.00 lokal tid Vanavatu 21.00 UTC